The Dark Knight

Et av årets mest etterlengtede filmer har endelig landet på norsk jord – knapt 2 uker etter den amerikanske premieren. Månedsvis med intensiv markedsføring og tilsynelatende endeløs venting er ved å være over. Det store spørsmålet har hele tiden vært om THE DARK KNIGHT ville klare å leve opp til forventningene. For med sin glitrende markedsføring på nett, har hypen rundt denne filmen aldri vært større. Og med et slikt forventningspress hvilende over seg, er det slett ingen enkel oppgave å til slutt skulle levere et tilfredsstillende produkt. Men la det ikke være noen tvil: THE DARK KNIGHT leverer. Christopher Nolan leverer. Heath Ledger leverer. Dette er sommerens absolutte must på filmfronten. Du skal ganske enkelt se THE DARK KNIGHT på kino.

Dette er en ren maktoppvisning fra Christopher Nolans side. Han er en fantastisk historieforteller og befester med dette – atter en gang – sin posisjon som en av verdens absolutt beste regissører. Plottet er både dypt, gjennomtenkt og burde kunne treffe alle på ett eller annet plan. Om ikke på historiesiden, så i hvert fall på actionfronten! Personlig legger jeg mye i at en film skal ha riktig stemning for å fungere, og stemning har THE DARK KNIGHT mer enn nok av. Allerede fra første scene – hvis herlige mystikk, oppbygning og senere Joker-introduksjon tok pusten fra meg – var jeg solgt. Nolan maler en underverden så mørk og vakker på samme tid at man ganske enkelt ikke klarer løsrive seg før rulleteksten dukker opp. Hans Zimmer og James Newton Howard skal på samme tid roses for å ha produsert et strålende soundtrack som matcher filmens stemning perfekt.

THE DARK KNIGHT tar hele den gode/onde-tematikken til nye høyder i denne mektige actionkarusellen som preges fullstendig av uforutsigbarhet og en herlig psykotisk Joker. Dette er en mann jeg gjerne skulle ha sett enda mer av i filmen! De fleste medier har allerede skrytt Heath Ledgers siste rolleprestasjon opp i skyene, så jeg skal nøye meg med å si at det dere allerede har hørt stemmer til punkt og prikke. Han er fantastisk, og det er merkelig å tenke på at dette er det siste vi får se fra et ellers enestående talent.

Med THE DARK KNIGHT baner altså Christopher Nolan vei for en ny type superhelt. En kompleks og sammensatt type helt satt i en verden full av kaos. En verden hvor beslutninger aldri er så enkle at de kan deles opp i rett eller galt. Vi har beveget oss langt forbi punktet hvor helten kjemper for de svake og straffer kriminelle med urimelige doser vold, her serveres vi en ekte superhelt som tar beslutningene ingen andre kan. Beslutninger som drives av idealet om et tryggere Gotham. Beslutninger bare Batman er villig til å ta. På samme tid beholder Batman sin åpenbare menneskelighet, noe som både gjør ham sårbar for sine fiender og spennende for publikum å følge. Batmans stadige kamp for å gjøre det ”riktige”, enten man står alene eller samlet, kommer i så måte enda mer til syne i denne svært mørke oppfølgeren.

THE DARK KNIGHT har relativt få svakheter, men jeg kunne ikke unngå å legge merke til at det var forbausende lite blod involvert i de mange actionsekvensene. Folk blir skutt, kuttet opp og drept, men blodspruten uteblir. For en såpass voksen film på andre områder, forbauser det meg en smule.. Men det blir uansett småpirk. Maggie Gyllenhaal er et annet småpirk. Hun har alltid en tendens til å fremstå veldig ”flørtete” i sine filmer, og denne er intet unntak. Jeg er antakeligvis en av få som faktisk likte Katie Holmes’ tolkning av Rachel Dawes, og skulle mye heller sett en reprise av hennes rolle.

Med det sagt så har vi definitivt kommet en lang, lang vei siden Joel Schumacher og Mr. Freeze nesten ødela hele Batman-franchisen på 90-tallet. Men dette er forhåpentligvis et tibakelagt kapittel for de fleste på dette stadiet, for blir du ingen Batman-fan av Christopher Nolans siste verk, THE DARK KNIGHT, blir du det aldri. Her serveres vi et karakterdrevet plot fylt til randen med heftig action, dyptgående spørsmål om menneskets virkelige natur og en legendarisk onding i full utfoldelse. Og særlig mye mer enn det, kan man egentlig ikke ønske seg av en slik film.

THE DARK KNIGHT er så langt årets beste film med god margin. Det er faktisk den beste superheltfilmen jeg har sett til dags dato, og kanskje en av tidenes beste oppfølgere. THE DARK KNIGHT er i realiteten et aldri så lite mesterverk, og jeg elsket hvert eneste sekund av den. Terningkast 6.