Volver

Søstrene Raimunda (Penélope Cruz) og Sole (Lola Dueñas) har en trøblete og mørk tid bak seg. Deres foreldre døde i en stygg brann og når vi først treffer søstrene er de ved gravplassen for å gjøre den ren og pen. I landsbyen hvor foreldrene bodde er det nå kun tanten til Raimunda og Sole samt den hyggelige naboen Augustina (Blanca Portillo) som gjør at søstrene forstatt kommer tilbake. Augustina er den som i lang tid har tatt seg av tanten, men når så tanten går av med døden kommer ryktene frem om at det langt fra er hun som er tatt seg av tanten. Ryktene sier at det er gjenferdet til søstrenes mor som har gjort jobben..

Pedro Almodóvar er en av de mest anerkjente spanske regissørene og med denne filmen så starter det hele som vi er vant med. Jeg synes dog ikke at han klarer å holde momentumet oppe etter at de 15 første minuttene har duret forbi, men det er fordi han prøver alt for mye. Noen ganger så kommer det hele opp mot en følelse av flere av Hitchcocks filmer, men det er og blir i små perioder slik at det hele blir en rotete affære. Almodóvar er en kunstner i sitt fag og han klarer å få filmen til å fungere totalt sett, men når vi ser på historien og manuset så flykter det hele fra det mest interessante og etterlater oss med en uengasjerende film som mangler det fotfestet som filmen ser ut til å varte opp med helt til å begynne med.

Almodóvar pleier å være en kløpper når det gjelder å hyre inn de riktige skuespillerne til å utfylle de diverse rollene, og også til denne filmen ser det ut til å være et godt sammensatt ensemble. Cruz fronter hele filmen og som de fleste har fått med seg har hun blitt belønnet med en Oscar-nominasjon for sin innsats. For å være helt ærlig så mener jeg at akkurat DEN nominasjonen er litt vel i overkant. Ikke noe vondt om Cruz’ innsats her, for jeg må også innrømme at jeg aldri har sett henne så flott og god på en og samme gang, men det er noe som mangler. Den lille ekstra gløden og den konstante gode kvaliteten er de elementene som gjør at Cruz ikke storspiller.

Vår godeste anmelder Hallgeir hadde i oppgave å anmelde denne filmen da den gikk på kino og da trakk han frem Lola Dueñas som filmens sterkeste punkt, men for min del havner hun litt i skyggen av Cruz samtidig som hun flyr rundt med det samme ansiktsuttrykket gjennom hele filmen. Det finnes flere karakterer jeg ikke helt fikk samlet et godt grep om og det skyldes i stor grad alle de forferdelige avstikkerne som Almodóvar på liv og død måtte ha med her. Tematikken svever raskt forbi kreft, incest og andre små tabuer og det blir et smakløst måltid som aldri klarer å pirre smaksløkene slik de var ment å gjøre. I tillegg er det verdt å nevne at de prøver å gjøre dette til rørende og morsomt og her svikter det stort. Det komiske som dukker opp er aldri mer enn små kommentarer som ikke passer helt inn og alt dramaet som foregår drar oss i en retning, for så å etterlate oss hengende i luften, og det er bare slemt!

Jeg hadde faktisk greie forventninger til denne filmen etter å ha sett noen av Almodóvars tidligere filmer og latt meg imponere av de, men forventningene ble slått i bakken når filmen var ferdig. Hele historien og hvor den vil virker ikke å ha noe fotfeste, og dermed svever filmen oppe i himmelen mens vi ser den forsvinne lengre og lengre bort til vi ikke lengre kan se en prikk engang. For det er en slik følelse jeg sitter med nå.. Om en dag eller to så har jeg ikke lenger noen kontakt med denne filmen og vil ikke huske stort annet enn at jeg har sett den. Terningkast 2.