Bonanza: Stiller vs. Sandler

Først ett interessant poeng, dette var den første filmen som vant prisen «best fight» i MTV Movie Awards. Det er ikke helt uten grunn at den vant den kategorien, det er en god del humoristisk slåssing i denne filmen. Regissør er Dennis Dugan, en kar som har regissert Big Daddy, National Security og Beverly Hills Ninja i tillegg til en hel bråte tv-serier. Ally McBeal og Chicago Hope er vel de som er verdt å nevne, i tillegg til enkeltepisoder i storserier som NYPD Blue og L.A. Law. Foruten Adam Sandler er det ærlig talt ingen andre skuespillere som er verdt å nevne her, dette er en lavbudsjettsfilm med en del ukjente navn.

Happy Gilmore er navnet på mannen som har havnet i en blindgate på livets landevei, han jobber som barnehageonkel og bedriver fritiden med å spille ishockey. Han trives med denne tilværelsen, men en dag innhenter voksenlivet han. Dama forlater han og samme dag viser det seg at bestemora skylder staten en hel trillebårlast med restskatt, og kommer til å miste huset hvis hun ikke oppdriver pengene på kort tid. Når huset skal ryddes ut dukker det opp et sett golfkøller, og etter et veddemål med en av flyttefolkene innser Happy at han kan tjene penger på golf. Overgangen fra ishockey til golf er langt fra smertefri ettersom han var kjent som tidenes råeste spiller, og blir nødt til å legge om stilen fullstendig for å passe inn i det snobbete golfmiljøet. Denne filmen gir et enormt overdrevet og artig bilde av det velkjente golfmiljøet, her er det ufyselige klyser over hele linja. Når Adam Sandler i velkjent stil grisebanker den ene snobben etter den andre er det bare å sette fra seg colaen i fare for høylytt og krampeaktig hestelatter.

Jeg legger alt til rette for katastrofe når jeg velger å anbefale denne filmen som ikke har mer enn 5,5 på IMDB, men den har sine øyeblikk. Dessuten handler ukens spalte om komedie, og når det gjelder å le høyt og rulle på gulvet er ikke denne filmen så dum. I motsetning til Happy Gilmore er dette en storproduksjon med noen kjente navn på listen. Motspiller er Winona Ryder, som jeg alltid synes er like sjarmerende. Kanskje ingen glimrende skuespiller, men sprer alltids litt humor og varme. John Turturro har også en stor rolle her, og dette er en god skuespiller uten særlig tvil. Ellers kan jeg nevne at Steve Buscemi har en liten birolle og at den tidligere tennisstjernen John McEnroe gjør en liten gjesteopptreden. Regissøren heter så mye som Steven Brill og har også jobbet med Sandler før, som regissør av Little Nicky.

Her spiller Adam Sandler en noe annen rolle, han tar her rollen som Longfellow Deeds, en enkel og trivelig jordnær fyr fra en småby i New Hampshire. Livet er ganske greit for Longfellow, han eier en pizzeria og skriver dikt som han sender til Hallmark for å få på et gratulasjonskort. Langt unna, i New York for å være nøyaktig, har Deeds en fjern og ukjent slektning. Dette er en rik mann og eier av et omfattende media-nettverk. Når han uventet dør på en fjelltopp (!) blir det sendt en delegasjon for å hente Longfellow til byen, det viser seg nemlig at Longfellow er den nærmeste gjenlevende slektningen av mediamogulen. Dermed skal han arve 40 milliarder dollar. Forviklingene starter når en av de høye herrene i nettverket bestemmer seg for å skaffe aksje-overtall i bedriften og hindre Deeds i å få sin arv. Dette er en herlig farse av en komedie, den har også en romantisk side i form av et forhold som oppstår mellom Deeds og journalisten Babe Bennett. Jeg synes det hele fungerer ganske bra, og som jeg har nevnt opptil flere ganger før. Underholdning som for eksempel at Sandler smeller en tennisball rett i ballene til ondingen er noe jeg kan sette pris på. Det er sånne ting som får publikum til å brøle ut i latter, og det er ikke verdt å nekte på, for jeg har rett her!

I likhet med Sandler hadde også Ben Stiller noen opptredener på Saturday Night Live på slutten av 80-tallet, men var allerede en erfaren skuespiller på det tidspunktet. Så mye som 9 filmer før den tid vitner om akkurat dette, men det var ikke før i 1990 han hadde en stor hovedrolle. Dette var i filmen Working Tra$h, som floppet totalt. Man kan kanskje si at det store gjennombruddet kom i 1994, når han spilte en av hovedrollene i filmen Reality Bites sammen med blant andre Winona Ryder og Ethan Hawke. Nå var døren til stjernehimmelen åpnet, og i 1996 dukket han opp i enda en suksessrik film i form av Flirting With Disaster. Herfra kjenner nok mange til hvilke filmer han har spilt i, og i 1998 befestet han posisjonen som moromann i There`s Something About Mary. Det siste jeg vil nevne er at han i 2000 dro hjem både en pris i MTV Movie Awards og en American Comedy Award for sin herlige rolle i Meet the Parents, dette er kanskje hans beste rolle i karrieren. Sistnevnte er forøvrig en av de to filmene jeg har valgt ut. I tillegg vil jeg legge et knippe linker nederst i denne artikkelen med linker til anmeldelsene vi har liggende av relevante filmer.

Jay Roach har regien bak dette som virkelig er en lattermild godbit. Han står også bak oppfølgeren Meet the Fockers, og kan dessuten skilte med å ha lagd filmene om Austin Powers. Noen, blant andre meg vil påstå at dette ikke er alt for imponerende, men da kan vi jo ta en titt på skuespillerlisten, den oser lang vei av høy kvalitet. Robert DeNiro, Teri Polo, Owen Wilson, Blythe Danner i tillegg til vår mann Ben Stiller.

Gaylord Focker, eller Greg som han helst vil bli kalt planlegger å fri til sin samboer Pam. Alt er tilrettelagt for et fantastisk romantisk frieri tatt ut fra en drøm, men akkurat da får Pam en telefon om at hennes far har godtatt at søsteren skal gifte seg. Sånn blir det til at Greg vil ha farens velsignelse før han frir til Pam, og ettersom de uansett har tenkt seg dit i helgen ser alt perfekt ut likevel. Men så starter problemene, først får turtelduene store problemer på flyet med for mye bagasje, og når de kommer frem viser det seg at bagasjen ikke har blitt med. Jaja, det er ikke så farlig. Den dukker vel opp etterhvert skulle man tro. Vel fremme hos foreldrene; Jack og Dina Byrns ser det ved første øyekast ut til å bli en hyggelig helg, men så starter helvete. Jack er nemlig ikke karen som lar hvem som helst være sammen med datteren sin. Det blir en hel rekke artige og håpløse situasjoner, alt fra løgndetektortester til en katt som går på toalettet og skylder ned etter seg. Jeg liker denne filmen først og fremst fordi det er et knippe personligheter man kan kjenne seg igjen i. Hvem har vel ikke vært nervøs for å treffe foreldrene til dama? Dessuten er det alltid hyggelig å se Robert De Niro, som uten tvil takler enhver rolle.

Ingen veldig kjent regissør her heller, navnet er Todd Phillips, og han har lagd bare 6 filmer, hvorav den mest kjente er Road Trip. Skuespillerlisten inneholder en duo som flere ganger har vist seg å være en glimrende komisk duo, nemlig Owen Wilson og Ben Stiller. Ellers har vi blant andre Vince Vaughn, Snoop Dogg samt lekkerbitene Amy Smart og Carmen Electra. De tre sistnevnte er langt i fra noen glimrende skuespillere, men fyller rollene sine ganske greit. Smart og Electra spiller lekre cheerleaders, Snoop Dogg spiller en småkriminell tyster. Ikke for å sette disse i bås, men rollene passer perfekt for hver enkelt.

To av 70-tallets største kultfigurer er tilbake i denne friske nyinnspillingen. Starsky & Hutch mener jeg går inn i bøkene som en av de mer vellykkede remakene. David Starsky er politimannen som gjør alt som står i hans makt for å håndheve loven, må han hoppe mellom bygninger og kjøre villmann gjennom hele byen, så gjør han det. Det er sånn lovens håndhevere skal jobbe. Ken Hutchinson er den rake motsetningen, han synes lønna er for dårlig og jobben for tøff. Da kan man likegodt slå seg sammen med de kriminelle og tjene seg litt ekstra på siden. To veldig ulike politimenn rett og slett, men en dag blir de satt til å være partnere, og det er her historien begynner. Den første saken er et lik som har kommet i land i havnebassenget, og det går ikke lenge før saken vikles inn i en stor kokainhandel. Starsky & Hutch er på saken på sin egen, spesielle måte og gjør det som trengs for å få jobben gjort. Snoop Dogg spiller en supercool tyster og fungerer som guttas høyre hånd og hjelper i vanskelige saker. Vince Vaughn er alltid glimrende, og har rollen som sjefsonding. Rollebesetningen her fungerer alt i alt veldig bra, og til tross for diverse påstander om at dette er en håpløs film, mener jeg at den holder høy standard.

Da har vi altså gått gjennom 2 filmer med Adam Sandler, og 2 filmer med Ben Stiller. Vi har også gitt en liten introduksjon i hvordan de slo gjennom og hva de har spilt i gjennom årene. Så da er det store spørsmålet, hvem er best av disse to? Hvem er den beste skuespilleren, hvem er den beste komikeren?

Det finnes ikke noe enkelt svar på det. Man kan vel si at Stiller er en skuespiller av litt høyere klasse enn Sandler, men på en annen side vil jeg si at Sandler ofte har humor som er lettere for de fleste å skjønne. Stiller-filmer kan av og til ha en litt sær type humor som trenger litt tid på å bearbeides, men dette går jo ofte rett hjem likevel. Der Sandler slår ned noen og grisebanker dem, kommer heller Stiller med en tørr kommentar og et megetsigende ansiktsuttrykk. Jeg vil si at denne duellen rett og slett ender uavgjort!