Dances with Wolves – Kevin Costners mesterverk

Det er duket for en ny artikkelserie på Filmbyen, og denne gangen har vi fått med nesten et dusin av våre skribenter til å bidra. Lovende, sier du? Da har du helt rett. Konseptet er enkelt: Hver uke skal en av oss velge ut en film som har betydd noe helt spesielt for oss, og skrive litt om den. Det trenger ikke nødvendigvis å være favorittfilmen til den aktuelle skribenten, men ganske enkelt noe som har betydd det lille ekstra. Litt om handlingen, hvorfor den har blitt en personlig favoritt, kanskje et par interessante faktaopplysninger og selvsagt et par herlige bilder!

Jeg er altså først ut, og valget har falt på Dances with Wolves. Her møter vi løytnanten John Dunbar som etter en heltedåd i den amerikanske borgerkrigen, blir sendt til den siste utposten, langt inne i ukjent indianerland. Møtet med disse menneskene blir slett ikke slik Dunbar hadde forestilt seg, og et uvanlig vennskap oppstår.

Ja, de fleste kjenner vel god til denne historien, ettersom filmen har blitt en stor gjenganger på norsk TV opp gjennom årene, spesielt rundt romjulstider. Grunnen til at akkurat denne filmen står øverst på min liste, noe den faktisk gjør, foran filmer som Heat og Goodfellas, er ganske enkelt at dette var det første virkelige storslåtte episke dramaet jeg la mine unge, vakre øyne på. Jeg ble umiddelbart forelsket i både Dances with Wolves og sjangeren. Eventyrlysten våknet, og det samme gjorde gleden over musikk som en viktig del av enhver film. Her har vi nemlig det jeg mener er et av vår tids mest solide soundtrack, noe som forøvrig ga komponist John Barry sin femte, og hittil siste Oscar-statuett.

Konturene av et mesterverk

Historien er dessuten fascinerende nok til å røre selv den barskeste mann sør for Dovre, spesielt i form av de hjernedøde amerikanske soldatene og deres hjerteløse møte med den urørte naturen, og ikke minst de staute indianerne. De er jo faktisk mer enn barbariske menneskespisende monstre, hva kan det ha seg? Mange synes nok denne fordelingen er i overkant erketypisk, men det fungerer og provoserer, noe som er det viktigste. Når det er sagt, ville det aldri blitt noe av denne filmen hvis det ikke hadde vært for hovedrolleinnehaver, produsent og regissør Kevin Costner. Når budsjettet ble sprengt, spyttet han dessuten inn flere millioner dollar fra egen lomme, noe som ikke skjer alt for ofte i dagens Hollywood. Og det skulle jo vise seg at det ikke var noen dum avgjørelse, ettersom det resulterte i over 40 millioner til egen lomme, samt 7 Oscar-statuetter, blant annet for beste film, regi, manus og musikk.

Dances with Wolves er basert på boka med samme navn fra forfatteren Michael Blake, men den ble skrevet med tanke på å lage film. Idéen var opprinnelig å gå rett på manuset, men Costner mente det ville være bedre å starte med ei bok, ettersom det ville øke sjansene for å få det filmatisert. Så fort det var gjort, og boka publisert, snappet Costner opp rettighetene, og man var i gang. Dermed måtte Blake skrive et manus likevel, men rekkefølgen var altså kritisk.

Den utvidede versjonen er forøvrig på 4 timer, og det er selvsagt denne jeg setter aller høyest. For all del, det skjer ikke like mye hele veien, men det gjør ikke noe når vi har en så solid skuespiller i hovedrollen. Costner storspiller, og gir oss både forståelse, varme og humor gjennom hele seansen. Legg sammen dette med musikken og resten av filmen, så ender vi opp med et magisk filmepos som i mine øyne er det beste som noen gang er lagd.