Knuts topp 10 filmer 2003

Selv om Matrix: Reloaded på mange måter opplevdes som en stor skuffelse i forhold til den glitrende forgjengeren da filmen kom på markedet i 2003, står den i ettertid som en av de beste, mest vellagede og fartsfylte actionfilmene jeg har sett på mange år. Her har så og si alt av filosifi, surrealisme og tankekrevende aktiviteter blitt kastet ut av vinduet og erstattet med grensesprengende biljakter, nydelig koreograferte slåssesekvenser og rendyrket blockbuster-moro på aller høyeste nivå! Glem alt av forventninger og nyt denne lille godbiten for nettopp hva den er; en fest for øyet.

Utvilsomt en av de beste norske feelgood-filmene på lenge, om ikke den beste. Buddy byr på en rekke kinkige dilemmaer, snodige personligheter, kompliserte kjærlighetsforhold og viste seg, i siste ende, å være en særdeles hjertevarmende historie av aller beste slag.

Her finner vi en nydelig Pia Tjelta i en av hovedrollene og med noen av Norges største talenter ved sin side, i form av Nicolai Cleve Broch, Anders Baasmo Christiansen og Aksel Hennie, skaper de mer enn nok av magiske øyeblikk og kjemi seg i mellom, til å kunne glemme Janne Formoes mindre imponerende innsats. Buddy er verken original eller nyskapende, men hvilken sjarmbombe!

Clint Eastwood leverte med Mystic River en meget sterk og karakterdrevet perle som engasjerte meg fra første sekund, og ikke slapp taket før rulletekstene dukket opp godt og vel 2 timer senere. Det er ikke ofte jeg opplever å bli såpass oppslukt i de forskjellige karakterenes verden og historie, men mye takket være glitrende skuespill, stemningsfulle skildringer og en vellaget oppbygning endte denne filmen opp med å innfri på så og si alle mulige måter. Kort sagt et fryktelig spennende og følelsesladet drama med masser av talent både foran og bak kamera.

Etter 6 års fravær vendte Quentin Tarantino tilbake i regissørstolen med et stort smell, og selv om dette kanskje ikke er tidenes dypeste film, har Kill Bill: Volume 1 en kulhetsfaktor av en annen verden! Her serveres vi beintøffe sverdkamper, blodige slagsmål og plenty av tettsittende replikker i det som ikke kan karakteriseres som noe annet enn en ytterst imponerende voldsballett med høy underholdningsverdi fra begynnelse til slutt. En skikkelig godbit for Tarantino-fans såvel som alle andre med sansen for stilfull action og en hel masse «ass-whoopping» i regi av den alltid like hardkokte Uma Thurman.

Et skikkelig mysterium av en film som umiddelbart spenner deg fast til setekanten og fyrer løs med en rekke gåtefulle hendelser, uklare sammenhenger, merkelige tilfeldigheter og, ikke minst, interessante tvister. Identity byr på et originalt og smart plot som, om ikke annet, burde sørge for en habil dose med hodebry og overraskende vendinger. Legg til en glitrende oppbygning, diverse sære karakterer og en, intet mindre enn, genial avrunding på hele reisen og du har Identity i et nøtteskall.

Det var først ved andre gjensyn at jeg virkelig falt for dette ytterst stemningsfulle hevndramaet som, foruten sitt noe langsomme tempo og oppbygning, fullstendig domineres av èn mann; nemlig Clive Owen. Det er en fryd å se ham i aksjon og fullstendig eie hver eneste scene han befinner seg i. Selv med minimalt av replikker å by på.

På tross av rutinerte skuespillere som Charlotte Rampling, Jonathan Rhys Meyers og Malcolm McDowell i noen av rollene er dette ganske enkelt Owens film fra begynnelse til slutt. Herlig dialog, involverende historie, god karakterutvikling og en interessant slutt gjør I’ll Sleep When I’m Dead til en svært undervurdert perle.

Tim Burton maler med Big Fish en magisk eventyrverden der kjemper, hekser og gullhungrige fisker eksisterer, mirakler er dagligdagse, kjærligheten varer for evig og, kort sagt, alt er mulig. Dette er en vakker reise uten sidestykke hvor man har klart å blande nydelige fantasier med små biter av virkeligheten og til slutt endt opp med å skape en fantastisk, hjertevarm og ufattelig sjarmerende livshistorie som oser av glød og fortellerglede. På toppen av det hele serveres vi en rørende, om enn noe klassisk, kjærlighetsdrama med en umåtelig fin Alison Lohman i sentrum, det blir ikke stort bedre!

Mikael Håfström fikk med denne filmen sitt definitive internasjonale gjennombrudd, og det er ikke uten grunn. Ondskan skildrer med dyp innlevelse den sanne historien om Erik Pontis desperate kamp mot overmakten, skolekamerater, urettferdighet og respekt generelt i et fryktelig anspent skolemiljø. Vi får et innsyn i en brutal og hensynsløs verden, skapt av skolens eget system, hvor mobbing, vold og psykisk nedsliting skjer på daglig basis og hvor makten ligger i hendene på de eldste. En fantastisk historie, fylt med masser av gode skuespillerprestasjoner, som byr på et fullstendig ærlig portrett av den tragiske oppveksten til en ung gutt som, på tross av å ha alle odds i mot seg, fortsetter å kjempe til siste slutt. Rørende, sterkt og uforglemmelig.

Thomas McCarthys fantastiske debutfilm har aldri fått den oppmerksomheten den i aller høyeste grad fortjener, men la deg ikke lure av mangelen på omtale, et minimalt budsjett og relativt ukjente hovedrolleinnehavere; dette er en perle av de sjeldne.

The Station Agent skildrer ensomhet, fordommer og vennskap i nydelige omgivelser og blander innslag av humor, sorg og bitterhet med entusiasme, varme samtaler og snodige karakterer. Gjennom fabelaktig samspill klarer trioen, i form av Peter Dinklage, Patricia Clarkson og Bobby Cannavale, å skape et uforglemmelig vennskap som umiddelbart finner veien inn til hjerterota og ikke slipper taket med det første. En særdeles sjarmerende filmopplevelse av ypperste kvalitet.

En av mine personlige favoritter gjennom tidene kom med Sofia Coppolas Lost in Translation fra 2003; en 102 minutter lang utenlandsreise fylt med plenty av forskjellige inntrykk, minimal dialog, humor, snodige kulturer og en romanse av stor usannsynlighet.

Filmen tar for seg emner som fremmedgjørelse og ensomhet på nydelig vis og handler i stor grad om å føle seg utenfor samfunnet, å ikke finne noen tilhørlighet eller kontakt. Gjennom en gryende romanse oppstår et livslangt bånd som foruten å inneholde sin del av magiske øyeblikk, mindre komplikasjoner og interessante samtaler, på mange måter får dem til å modnes på hvert sitt vis og, i siste ende, finne seg selv. Kort sagt en fantastisk reise full av følelser, hjerte og en avslutning som alltid klarer å tvinge frem tårene. Årets beste film!