Knuts topp 10 filmer – 2006

Dette er kanskje ikke noen typisk guttefilm og jeg innrømmer det gjerne; å se et kostymedrama fra 1800-tallet har ikke akkurat vært mitt høyeste ønske i livet. Men nå som det er gjort, og jeg har rukket å ta 20 push-ups for å minne på meg selv om at jeg fortsatt er et skikkelig mannfolk, er det ikke til å legge skjul på at denne tidløse kjærlighetshistorien sugde meg rett inn fra første sekund. Her serveres vi en rekke sjarmerende karakterer, herlig dialog samt flotte landskapsskildringer, og når det hele fortelles med såpass stor glød og varme som her, kan man ganske enkelt ikke unngå å bli revet med! Joe Wright har utvilsomt gjort en fantastisk jobb, for jeg digget hvert eneste minutt av Pride & Prejudice.

Dette må utvilsomt være et av årets mest positive overraskelser for mitt vedkommende. Etter at filmen fikk sitt store gjennombrudd på Sundance-festivalen i 2006, har kritikere og publikum verden over lagt sin elsk på denne lille godbiten – og med god grunn. Little Miss Sunshine traff meg rett i hjerterota og engasjerte fra begynnelse til slutt med sine mange rørende øyeblikk, snodige hendelser, mindre tragedier, kule personligheter og ytterst treffende historie. Her blandes engasjerende hverdagsdramatikk med både varme, tårer og humor, og er i siste ende et meget forfriskende bidrag til roadtrip-sjangeren som underholder stort gjennom hver eneste sving! Den sprø avslutningen var i tillegg ganske så fantastisk.

Martyboy vender endelig tilbake til sjangeren som passer ham best, og resultatet har definitivt blitt deretter. Det meste sitter som støpt og foruten et fantastisk manus, interessante karakterer og et skuespillergalleri av dimensjoner har The Departed mer enn nok av både action, romantikk, tvister og spennende problemstillinger å by på til å kunne tilfredsstille enhver fan av både Scorsese og gangsterfilmer generelt. Selv om dette ikke er i nærheten av å være en like dyptgående skildring av gangsterlivet som Goodfellas, serveres vi en svært engasjerende og hakket mer ”mainstream” historie som balanserer på begge sider av loven – uten å gå for dypt inn på noen av delene – og som på sitt vis fungerer glimrende. Årets sikkerstikk.

Lucky Number Slevin byr på masse kjapp, men innviklet moro, en smart dialog, et herlig utvalg av originale karakterer samt litt hardkokt action. Filmen er et forfriskende pust innenfor gangster-sjangeren hvor utidig komikk blandes med blodseriøst alvor – og som lykkes med det! Mye takket være et skuespillergalleri av dimensjoner som definitivt gjør sitt for å sette et ordentlig preg på en film av dette kaliberet. Likevel er det Josh Hartnett som, sjokkerende nok, utmerker seg størst i det jeg vil kalle hans beste rolle siden Virgin Suicides i ’99. Kort sagt, liker du småkompliserte gangsterfilmer med et lite glimt i øyet, masse underspilt humor og en ekte «Kansas City Shuffle» er dette definitivt noe for deg.

Hva skal man si; jeg har ganske enkelt forelsket meg i denne filmen! Bryan Singer har fortsatt til gode å lage noe jeg ikke liker og i mine øyne kunne historien om den ydmyke superhelten virkelig ikke ha havnet i mer kompetente hender enn dette. Med det sagt, så er Superman Returns på mange måter en god gammeldags heltefilm som har blitt oppdatert til dagens standarder. Her serveres vi en rekke fantastiske actionsekvenser, nydelige spesialeffekter og en historie som oser av fortellerglede og engasjerer helt til siste sekund. En av årets største, beste og råeste blockbustere som virkelig klarer å skape magi på det store lerretet. Helten, legenden og ikonet er tilbake for fullt. Jeg tror atter en gang på at Superman kan fly!

Fjorårets beste nordiske film. Susanne Bier har lyktes i å lage en ufattelig sterk skildring av familiebånd, tilfeldigheter, kjærlighet og livet generelt som treffer deg rett i hjerterota og ikke slipper taket før rulleteksten dukker opp. Den brakte delvis tankene mine over på Sofia Coppolas Lost in Translation, fra 2003. Efter brylluppet lykkes – i likhet med den filmen – å formidle både følelser, stemninger og sinnstilstander uten å nødvendigvis måtte ty til dialog. Selve oppbygningen sitter som støpt, den videre utfoldelsen av plottet engasjerer på samtlige nivåer og den finfine blandingen av menneskelig drama, mørke hemmeligheter og sterke følelser er intet mindre enn knakende god. Bravo!

Ganske enkelt den beste skrekkfilmen jeg har sett på flere år. Selv om jeg ikke er noen stor fan av sjangeren generelt, elsket jeg hvert eneste sekund av denne Thailandske perlen. Skuespillerne er kanskje ikke hentet ut fra øverste hylle, men resten av produksjonen sitter som støpt! Oppbygningen er meget solid, stemningen kanon, historien god og filmen i seg selv skremmende som bare pokker. Her burde det være mer enn nok av både heftige grøss og skrekkinngytende scenarioer til å få selv den mest hardbarkede i gjengen til å hakke tenner, få frysninger langt nedover ryggraden og gjemme seg bak sofaen. Definitivt et av årets mest undervurderte filmer som fortsatt ikke har fått oppmerksomheten den sårt fortjener.

Dette er langt fra er noen typisk krigsfilm. Her opplever vi i stedet en menneskelig og nær skildring av en kvinnes kamp mot overmakten i det livet er ved å nærme seg slutten. Filmen er svært intens og de tøffe avhørene er en fryd å følge – mye takket være en fantastisk Julia Jentsch i hovedrollen og en pokkers god dialog. På tross av at Sophie Scholl skildrer noen av menneskehetens mørkeste sider, er det likevel håpet som står i fokus. Og det er dette som skiller denne mektige godbiten ut fra mengden; et sterkt håp, i form av ”hverdagshelter”, som gjennom sine modige handlinger ender opp med å bli legender. Resultatet har blitt en nydelig, rørende og meget sterk affære. Skal du se en krigsfilm i år; la det bli denne.

Med Casino Royale vender James Bond tilbake for fullt. Uten å gjøre fullstendig skam på arven til den 50 år gamle franchisen, har regissør Martin Campbell tatt en rekke viktige grep, vektlagt større dybde, gitt god plass til karakterutvikling og endt opp med en dypt etterlengtet fornyelse som ikke gjør annet enn meget gode ting for Bond. Denne gangen serveres vi en uvanlig gjennomtenkt historie som legger opp til noe annet enn ren fullblodsaction fra start til slutt. Store penger, farlig dobbeltspill, en beintøff Le Chiffre, et lidenskapelig kjærlighetsforhold og en helt ny og meget interessant Bond, i form av Daniel Craig, står i sentrum og leverer en avslutning – eller begynnelse om du vil – som definitivt vil få deg til å tørste etter mer. Faktisk klarer jeg knapt å vente til neste kapittel i 007-serien treffer norske kinoer igjen, for dette har blitt mye, mye bedre enn det var lov til å håpe. Den beste Bond-filmen på over 30 år!

James McTeigue har med god hjelp fra Wachowski-brødrene klart å skape et aldri så lite mesterverk. Hvis du har sett på verden i svart hvitt frem til nå, vil V For Vendetta garantert gi deg et krystallklart fargesyn. For dette er i bunn og grunn en ytterst seriøs og viktig oppvekker som setter fokus på folks apatiske holdning til den verden vi lever i til daglig – dog satt noe på spissen, så klart. Filmen tar for seg tema som fascisme, terrorisme og undertrykkelse uten å bli verken moraliserende eller kjedelig – tvert imot. Foruten en solid dose drama, en rekke fabelaktige actionsekvenser og en spektakulær antihelt i form av «V» er filmen i tillegg en visuell fest for øyet. V for Vendetta fungerer på såpass mange nivåer at den simpelthen må sees på som årets absolutte must på filmfronten. Årets beste!