Topp 10: Oscar-spesial

SMOKE er en vakker, morsom, rørende og original fortelling som fortsatt ikke har fått anerkjennelsen den fortjener. At den overhodet ikke ble nominert til noen Oscars er like hårreisende som det er skuffende. Filmen er stappfull av en rekke fabelaktige skuespillerprestasjoner, anført av den altfor undervurderte William Hurt. Dette er kort sagt et ordentlig stykke fortellerglede vi ikke ser ofte av nå til dags.

Her møter vi for første, og antakeligvis siste gang den legendariske duoen Al Pacino og Robert De Niro i samme film. Dette burde egentlig si mer enn nok om kvaliteten på HEAT, som av mange regnes som en av tidenes absolutt råeste actionthrillere. Historien fortelles på elegant vis og alt fra den beintøffe dialogen til de eksplosive actionscenene glir smertefritt inn i denne herlige berg og dalbanen av en politi-og-røver-historie som til slutt koker ned til valget mellom penger eller kjærlighet.

I min mening tidenes beste actionfilm og en milepæl hva filmer innenfor denne sjangeren angår. DIE HARD satte standarden i 1988 og klarte på fabelaktig vis å blande action med humor, mye takket være en Bruce Willis i storform som spiller en av sine beste roller til dags dato. Man skulle tro han ble født til å spille den supertøffe John McClane, som i seg selv er god nok grunn til å se den! Filmen har plenty med sjarmerende karakterer, eksplosiv action, kule replikker, ville stunts og en historie som holder deg på tå hev hele veien gjennom, det blir ikke stort bedre.

Det er nesten en skandale at dette mesterverket aldri ble nominert til en Oscar for beste film i 2001. At kun EN av skuespillerne ble nominert til en Oscar er minst like dårlig, Jared Leto og Jennifer Connelly gjør begge en av sine livs beste roller i dette skremmende realistiske dopdramaet som fikk det til å gå iskaldt nedover ryggen min opptil flere ganger. Dette er en grusom, fryktinngytende og helvetes rå film, men likevel så utrolig viktig og enormt godt gjennomført. Antakeligvis for sterk kost for Hollywood.

Hvordan man kan unngå å gi en såpass banebrytende og original film som dette en Oscar? MEMENTO var på mange måter like revolusjonerende som PULP FICTION i sin tid var. Den introduserte en helt ny dimensjon av muligheter gjennom sin innovative historiefortelling. At prisen for beste manus gikk til GOSFORD PARK dette året, er for meg et enormt mysterium.

På tross av et minimalt budsjett, en rekke ukjente skuespillere og en debuterende regissør i form av Thomas McCarthy, klarer denne filmen å imponere meg på så enormt mange nivåer at jeg fortsatt har vanskelig for å tro at Oscar-akademiet totalt overså denne filmen i 2004. Det er en vakker, morsom, trist og rørende historie om ensomhet, venner og livet generelt. THE STATION AGENT er full av fantastiske skildringer satt i et nydelig landskap, har en rekke sjarmerende karakterer, og skiller seg ut fra mengden med sin minimale, men forbausende utfyllende og gjennomtenkte dialog som er stappfull av følelser. Vakkert.

En av vår tids absolutt største klassikere vant, overraskende nok, overhodet ingen Oscar-statuetter i 1957. Sidney Lumets debutfilm er utvilsomt en av hans absolutt beste og på tross av at 98% av handlingen foregår i et trangt juryrom, er det få filmer jeg har opplevd å bli like engasjert i. Man kan nesten si at 12 ANGRY MEN er selve definisjonen på ordtaket ”Less is more”. Flotte skuespillerprestasjoner, en konstant utvikling av plottet (som for øvrig er like enkelt som det er genialt), en fengende dialog en alltid like tankevekkende slutt er med på å gjøre dette til en film man ikke glemmer med det første.

Stanley Kubricks risikable, satiriske og delvis provoserende svarte komedie, hvis mål var å latterliggjøre tabu-emner som atombomber og den kalde krigen, mottok, sørgelig nok, aldri noen gylden Oscar-statuett. Dette ble likevel hans endelige gjennombrudd som regissør og filmen opplevde en massiv kommersiell suksess. DR. STRANGELOVEs syrlige, Monty Python-lignende humor og meget treffsikre spøker med ”dødsseriøse” emner er like morsomt som det er genialt – selv 40 år senere. Kort og godt en tidløs klassiker som definitivt hadde fortjent opptil flere statuetter!

1994. Et legendarisk filmår som hadde denne lille godbiten å by på, en film som av mange regnes som tidenes beste. Jeg vet ikke om det var dårlig timing eller rett og slett uflaks som gjorde at den aldri fikk noen gyldne statuetter, den hadde tross alt mange tøffe konkurrenter. Likevel er det få som kan måle seg med SHAWSHANK REDEMPTION hvis triste historie formidles på fabelaktig vis. På tross av at så og si hele filmen foregår bak fengselsmurene er det den nydelige skildringen av frihet og et udødelig vennskap som gjør dette til en av tidenes mest følelsesladete filmopplevelser.

1999 var i likhet med ’94, et ytterst sterkt filmår. Likevel finner jeg det meget besynderlig at David Finchers mesterverk kun mottok EN eneste Oscar-nominasjon i en av tidenes mest likegyldige kategorier; nemlig beste lydeffekt-redigering? FIGHT CLUB var både tidsriktig og utfordrende, og filmens viktige observasjoner av samtiden var like åpenbare som de var lett å fortrenge. Brad Pitt og Edward Nortons prestasjoner er i tillegg i verdensklasse, noe som til syvende og sist er med på å gjøre dette til en av tidenes mest oversette filmer i Oscar-sammenheng.