A Christmas Carol

Ebenezer Scrooge (Jim Carrey) er en byens store surpomp og gjerrigknark. En slik person er selvfølgelig ikke synonymt med julen, men når julestria først slår til, så holder alle seg unna Ebenezer og det er ikke uten grunn. Mannen hater jula og sitter heller hjemme, uten å fyre i ovnen selv om kulda biter tak ute, enn å være sammen med venner eller familie. Men denne jula er helt spesiell.. Ebenezer blir besøkt av spøkelser som viser han hans fortid, hans nåtid og hans fremtid. Og med disse spøkelsene får Ebenezer seg en skikkelig oppvåkning.

Vel, jeg har egentlig ikke noe stort forhold til Charles Dickens’ klassiske julefortelling om gjerrigknarken Ebenezer Scrooge og hans hatefulle forhold til julen. Jeg husker svakt at jeg har sett historien i en eller versjon for haugevis av år siden, men det festet seg ikke akkurat til minnet annet enn at jeg vet jeg har sett historien før. Når så Robert Zemeckis, som sverger til denne typen animasjon, velger å lage en helt ny versjon med Jim Carrey i et nesten tosifret antall roller, så synes jeg faktisk at filmen har et greit utgangspunkt. I hvert fall når filmen nå blir sett midt i julestria.

Selv om jeg ikka har hatt noe forhold til denne klassiske historien, så har jeg i hvert fall fått det nå. Jeg ble ikke helt blåst av banen av verken historie, animasjon eller 3D-biten, men jeg synes julebudskapet ble såpass sjarmerende presentert at jeg følte at det traff en liten julenerve hos meg selv. Det at Jim Carrey spiller ikke mindre enn 8 roller synes jeg kanskje føltes i overkant mye, men dette er i hvert fall en av de bedre filmene hans på en stund.

Jeg kan nok en gang slenge inn en klage på den typen animasjon som Robert Zemeckis sverger til. Jeg synes nemlig øynene har altfor lite liv og når det brått går ett minutt før en person blunker, så er dette en detalj de burde jobbet mer med. Dette er dessverre ikke et engangstilfelle, for jeg har sett akkurat det samme i «The Polar Express» og «Beowulf». Det er jo litt skuffende at ting som gjør karakterene livløse og omtrent zombie-aktige blir oversett, men så er vel de aller minste selve hovedmålgruppen med slike filmer; selv om de voksne selvfølgelig er hjertelig velkomne de også.

For meg er «A Christmas Carol» en herlig julestemningsfilm, men jeg synes det mangler en del på det tekniske før jeg blir helt bergtatt av denne filmen. Den passer seg litt bedre i 3D, men det er absolutt ikke dumt å se den i gode gamle 2D heller. I tillegg så føler jeg at Jim Carrey blir i overkant oppbrukt med 8 roller, men er det en som takler det, så er definitivt Carrey et av de bedre valgene Zemeckis kunne tatt. Totalt sett så er filmen absolutt verdt å sjekke ut om du føler at julestemningen og julebudskapet enda ikke har sneket seg inn under huden din.