Charlotte har fått nok av kjæresten sin, og flytter ut mens han er på et møte. Hun satser på den første leiligheten hun finner, som er i toppetasjen på en blokk. En dag må Charlotte ha hjelp til å flytte senga, og ringer på til en leilighet i etasjen under for å få hjelp. Her bor den transseksuelle Veronica som venter på en kjønnsskifteoperasjon for å fullføre omvendingen. De to blir etterhvert godt kjent, og en underlig romantisk historie er i gang.
A Soap (også kjent som En Soap) handler primært om at kjærlighet ikke finner noen grenser, ikke en gang om seksuell legning står i veien. Dette blir selvsagt en film med et tema vi ikke ser så ofte, og det er delvis både sjarmerende og særegent. Elementer som en søt liten hund og Veronicas evne til å leve ut drømmene gjennom en amerikansk såpeserie, er med på akkurat dette, nemlig å bringe inn litt humor og varme i noe som egentlig er ganske seriøst. Det er bare så synd at det er alt for lite av dette, og når filmen er halvferdig, vil du høyst sannsynlig begynne å gjespe og se på klokka. Et sært forhold mellom to personer som egentlig ikke burde passet sammen, vi skjønner jo dette ganske fort. Resten av filmen er bare frem og tilbake om de samme tingene.
Det skal også sies at deler av A Soap kan virke ganske sært, selv om det ikke nødvendigvis er negativt. Seansene hvor Veronicas mor prøver å være forståelsesfull, eller når hun betjener andre menn med seksuelle tjenester mot betaling; det er virkelig absurd, men også godt laget. Absurd er kanskje ikke riktig ord, men dette er tross alt ikke en type mennesker man kommer over så alt for ofte. Kanskje vi kan lære noe av denne filmen, og kanskje ikke. De nevnte humoristiske øyeblikkene ødelegger nemlig når vi ser det fra den siden av saken, og dermed sitter vi igjen med noe som verken er hylende morsomt, dypt rørende eller enormt interessant. Jeg tror et tydelig valg av fugl eller fisk ville vært lurt før man lagde A Soap.
En annen ting er at jeg ser visse likheter i karakteren Charlotte og Nynne, i filmen med hennes navn tidligere i år. Dette er selvsagt ikke bra, men det er tydeligvis populært å lage film om ustabile, løsaktige, smårare middelaldrende danske kvinner for tiden. Det skal presiseres at dette gjelder hovedkarakteren, men ikke den ansvarlige skuespilleren (Trine Dyrholm). Sammen med de andre, er det ikke annet enn solide prestasjoner å finne.
A Soap er tidvis fengende, romantisk, interessant og morsom, men aldri mer enn en alt for liten dose av hver. Derfor er det lett å si at denne filmen ikke klarer å imponere nevneverdig, og det blir en treer.
Kommentarer
Ingen kommentarer enda. Føl deg fri til å være førstemann!