Aeon Flux

Jeg skal være ærlig å innrømme at jeg ikke hadde særlig store forventninger til AEON FLUX. Bortsett fra Charlize Theron i trange tights i en rekke mer eller mindre avslørende posisjoner var det heller ikke så altfor mye som klarte å fenge meg ved filmen, i hvert fall ikke til å begynne med.

Året er 2415, og bystaten Bregna er den siste byen på jorden som styres av Trevor Goodchild. Aeon Flux er medlem av den hemmelige geriljaen Monicans, hvis endelige mål er å gjenopprette et liberalt styre. Endelig får Aeon sjansen til å drepe Goodchild, men samtidig som hun kommer nærmere og nærmere Goodchild, blir hun tvunget til å vurdere riktigheten av det hun gjør. For ting er ikke som de synes i Bregna, og heller ikke i hennes egen organisasjon, the Monicans.

Det tok sin tid før jeg virkelig klarte å engasjere meg i historien til AEON FLUX. Tåpelige kostymer (litt FOR futuristisk etter min smak og soldatene ligner på noen firkantede legomenn), et par cheesy replikker her og der, spekulative skuespillerprestasjoner og dårlig karakterutvikling ødela store deler av en film som faktisk hadde potensialet til å bli enda kulere. Men når man kom over den første og litt knøvlete kneika og det virkelige plottet for alvor satte inn, steg både spenningsnivået og underholdningsfaktoren mange hakk!

Dessverre er det satt til side for lite tid til å bli kjent med diverse viktige karakterer i filmen, deriblant søsteren til Aeon, som er den utløsende faktoren til hennes personlige agenda mot Goodchild (og i min mening en viktig del av det resterende hendelsesforløpet). Dette damemennesket rekker vi kun så vidt å bli introdusert til, før hun ”forsvinner” helt ut av historien. Det samme gjelder en rekke andre karakterer, både badguys og goodguys forsvinner før vi overhodet rekker å hilse på dem… En fyr jeg kunne tenkt å se mer til er for øvrig Pete Postlethwaite som gjør et utrolig kult innhopp som ”Keeper”, en sympatisk, mystisk og spennende rollefigur med et antrekk som rett og slett er «priceless»!

På tross av at selve introduksjonen til den futuristiske verdenen og nøkkelkarakterene var litt for slurvete etter min smak, likte jeg på mange måter det kjappe tempoet på filmen. De går ikke rundt grøten når det gjelder historiens fremgang, men heller rett på sak, noe som både har sine fordeler og ulemper… Det blir masse action, ytterst få dødpunkter og et par uventede tvister, i tillegg skytes alt ut i et relativt hurtig tempo. Dette følges igjen opp av dårlig karakterutvikling, en delvis gjennomskuelig historie, halvdårlige skuespillerprestasjoner, middelmådig regi og lite nyskapende slåssescener. AEON FLUX har nemlig ikke så altfor mye nytt å by på og bortsett fra det tøffe plottet (en blanding av THE ISLAND og EQUILIBRIUM) har vi sett det meste før i en eller annen form, bedre utført og med større overbevisning enn her.

AEON FLUX har garantert masse å by på for hardbarka fans av serien eller enhver som er glad i science fiction, men er du av den litt mer kresne sorten ville jeg utvilsomt gått for EQUILIBRIUM fremfor denne. Sterk treer.