Amores Perros

Hva har 12 Angry Men, The Shawshank Redemption, Requiem for a Dream og Amores Perros til felles? De ble alle snytt for sine Oscar statuetter. Meksikanske Amores Perros, eller ”Elskede Kjøtere”, måtte nemlig se seg slått av Crouching Tiger, Hidden Dragon i kategorien beste utlandske film i 2001. Men regissør Alejandro González Iñárritus debutfilm har ikke bare en Oscar-nominasjon å vise til. Hele 49 større og mindre priser har den vunnet, og det er ikke uten grunn.

Vi følger tre historier, som alle involverer hunder, og som alle flettes sammen en varm dag i Mexico City. Octavio er forelsket i sin brors kone. For å skaffe pengene de trenger for å rømme sammen, lar Octavio hunden sin delta i bikkjeslagsmål. Innsatsen er høy, og alltid med et dødelig utfall for den ene av partene. Samtidig flytter Daniel fra kone og barn for å leve sammen den unge fotomodellen Valeria. Han finner raskt ut at drømmer kan bli til mareritt en dag da Valeria befinner seg på feil sted til feil tid. Vi møter også den tidligere geriljasoldaten El Chivo som nå er en hjemløs leiemorder. Han prøver å få kontakt med sin datter som han forlot da hun var 2 år gammel. I en brutal bilulykke veves de tre historiene sammen. Felles for de alle er lengselen etter kjærlighet og lykke, og en hund ved navn Cofi.

Alejandro González Iñárritu er nok for mange best kjent som regissøren bak 21 Grams med trespannet Penn, Watts og Del Toro i hovedrollene. Manuset til både Amores Perros og 21 Grams er skrevet av Guillermo Arriaga. Han har også skrevet manuset til Iñárritus kommende film; Babel. Felles for de tre filmene er at de vever sammen flere historier ved hjelp av tilfeldigheter. I struktur og oppbygning kan derfor Amores Perros på mange måter minne om både Short Cuts, Magnolia og Crash. Det viktige med filmer som følger flere parallelle handlingsforløp, er at alle historiene bør engasjere. Hvis en eller flere av historiene skiller seg negativt ut fra resten av historiene, vil denne historien kanskje føles unødvendig i forhold til resten av filmen. Og det er kun på dette punktet jeg delvis har noe å trekke.

For etter den forrykende åpningen av filmen som både inneholder en sinnssyk biljakt, bikkjeslagsmål og knivstikking fortalt gjennom hissig klipping, lekker håndholdt kameraføring og et perfekt tilpasset tempo, kommer den småtrasige midtdelen av filmen hvor intensiteten og tempoet dabber av betraktelig, kameraføringen roer seg ned og historien vi blir fortalt føles som et antiklimaks etter den heftige åpningen. Det hele tar seg heldigvis litt opp igjen i siste del av filmen, men midtpartiet stykker altså opp noe av tempoet i filmen og gjør at spilletiden på 155 minutter nok kan føles litt i lengste laget for noen.

Men det rolige midtpartiet av filmen reddes da heldigvis av godt skuespill. Goya Toledo i rollen som fotomodellen Valeria gjør en meget troverdig rolletolkning. Filmen bærer vel jevnt over preg av glitrende skuespill. Gael García Bernal (The Motorcycle Diaries, Y tu mamá también og La Mala educación) spiller ypperlig i rollen som den noe usympatiske Octavio. Dette var også hans langfilmdebut. Filmens beste prestasjon er det dog Emilio Echevarría som står for. Forvandlingen fra den iskalde leiemorderen til den angrende faren, som ikke vil annet enn å gjenforenes med sin datter, er intet mindre enn fantastisk! Til og med birollene i denne filmen vil jeg si er meget gode.

Visuelt sett er Amores Perros en liten godbit. Bildet veksler mellom å være bevisst kornete, og skarpt der det måtte passe. Som nevnt tar filmen i bruk en god del håndholdt kamera, noe som fungerer glimrende. Blant annet i bikkjeslagsmålene gir dette et ekstra realistisk preg til scener som allerede er utrolig troverdige. Det er faktisk ganske så oppsiktsvekkende at ingen hunder ble skadet under filmingen! Klippingen i filmen er nydelig utført. Den bidrar til å holde tempo og intensitet oppe i åpningsdelen og er godt tilpasset til de mer rolige scenene.

Amores Perros fletter tre historier sammen på en glimrende og velstrukturert måte i en fantastisk regidebut av Alejandro González Iñárritu. Han får hjelp av glitrende skuespill, blodig realisme, nydelig bilde og lyd, og en av de feteste bilulykkene undertegnede noensinne har sett. Filmens temposvekkende midtdel trekker dog noe ned. Et solid terningkast 5.