Anchorman: The Legend of Ron Burgundy

Det er ikke lett å lage en god komedie, det er utrolig hvor forskjellig humor folk har. Det noen kan knegge av i 10 lange minutter, er for andre like morro som 10 dager gammel hestesvette. Alle har en egen oppfattelse av humor, det kommer helt an på hvilken fase du er i livet. En film du elsket som liten, kan virke elendig hvis du ser den igjen 10 år senere. Når dette er sagt kan jeg trygt innrømme at dette var en film som virkelig falt i smak. Sjelden har jeg ledd så rått og så mye innenfor et såpass kort tidsrom, i hvert fall i edru tilstand.

Filmen handler om nyhetsankeren Ron Burgundy som jobber for en liten TV-stasjon i San Diego på slutten av 70-tallet. Han er stasjonens konge helt til en kvinnelig journalist dukker opp og snur ting på hodet.

Etter å ha sett flere trailere og klipp på nettet fra denne filmen var jeg redd for at de allerede hadde vist det beste, heldigvis tok jeg feil. Denne filmen er fylt med originale personligheter og hylende morsomme kommentarer fra start til slutt. Man kan ikke annet enn å le, og da er vel målet oppnådd, hva mer kan man kreve av en komedie?

Will Ferrell har den siste tiden hoppet fra den ene halvgode komedien til den andre, endelig har det lyktes for ham. Rollefiguren hans ser ut til å passe som smurt, kanskje ikke så rart da han selv har vært med på å skrive manuset til filmen. I tillegg har vi den hotte Christina Applegate på rollelisten som man med første øyekast ikke skulle tro passet til en slik rolle, forbausende nok gjør hun en glimrende innsats. Hun må likevel se seg slått av den geniale Steve Carell som stjeler absolutt hele showet med sin hysterisk morsomme tolkning av Brick, værmannen med IQ under 50.

Denne filmen har det meste og den styrer langt unna den klassiske ”moraliseringsfella” som altfor mange komedier går i. Selv om det overspilles noe grusomt til tider, er dette en del av moroa og med på å påpeke at ingenting overhodet skal tas seriøst. Jeg må også nevne de lokale «gjeng-oppgjørene» mellom de rivaliserende nyhetsankerne som jeg likte veldig godt, det setter en ekstra spiss på historien og gjør rom for litt action og morsomt trash-talk. I tillegg er det et hav av cameo-roller i filmen fra noen av Ferrells tidligere filmkompiser, morro!

Dette er en absolutt herlig komedie, hadde jeg sett den tidligere ville den uten tvil presset Dodgeball ut av min topp 10 liste for 2004. Terningkast 5.