Audition

Nok en forstyrrende film fra ultraproduktive Takashi Miike, som fra før av har filmer som Dead or Alive (1999) og Ichi The Killer (2001) på samvittigheten. Ôdishon er fra 1999.

Ôdishon (The Audition) starter som et romantisk drama hvor enkemannen Shigeharu Aoyama (Ryo Ishibashi) på oppfordring fra sin sønn og med god hjelp fra sin kollega setter i gang en fiktiv audition for å finne en ny kvinne i sitt liv. De uvitende skuespillerne tror de er på audition til hovedrollen i en romantisk film. I forkant ser Aoyma gjennom søknadene og blir spesielt betatt av den beskjedne Asamis (Eihi Shiina) skrevne historie, og når den store dagen kommer ser det ut til at den godeste Aoyma allerede har bestemt seg for hvem han skal velge. Etter hvert som forholdet utvikler seg viser det seg at Asami ikke er den Aoyama hadde håpet hun skulle være, og vica versa.

I filmens siste halvdel tårner misforståelsene seg opp og Asami forsvinner sporløst fra den forelskede enkemannen. Stemningen skifter fra romantikk til en ubehagelig visshet om at noe er skjult, at noe fryktelig venter både oss seere og filmens karakterer, for i letingen etter sin utkårede nøster Aoyma opp Asamis bakgrunn og befinner seg snart på terskelen til de verste lidelser et menneske kan tenke seg.

Ôdishons store styrke er at dette faktisk er et drama, et drama som får utenkelige følger. Hvis Takashi Miike hadde fortalt historien ved hjelp av en annen sjanger, for eksempel skrekk, ville ikke effekten blitt den samme. I tillegg er karakterene sammensatte noe som gjør at seeren får sympati for dem, selv når de er i sitt mest horrible humør og utfører de mest sadistiske handlinger. Frykten, i hvert fall hos meg, ligger i det medmenneskelige, i forståelsen for hvorfor Asami mishandler Ayoma med sine dype nålestikk. I takt med voldscenene blir vi ytterligere kjent med Asamis bakgrunn og om ikke sympatien øker så øker i hvert fall forståelsen for hennes handlinger, samtidig øker sympatien med den misforståtte Aoyma som ligger paralysert på gulvet.

Selv om Ôdishon på mange måter er en ekstrem film, så er den også svært forsiktig og skjør i sitt uttrykk, spesielt i første halvdel. Dette er en film mange vil oppfatte som ubehagelig, og det er nettopp det den skal være. Terningkast 5.