Bad News Bears

Som en fast tilhenger av Richard Linklater og hans arbeid var jeg passe spent på forhånd av denne visningen. Likevel hadde jeg naturligvis litt skepsis til dette prosjektet som på mange måter skiller seg ut fra hans tidligere filmer. Da tenker jeg på godbiter som TAPE og BEFORE SUNRISE. Men på den annen side, hvis noen skulle kunne klare å lage noe nytt og originalt ut av dette relativt oppbrukte konseptet, måtte det bli ham. Der tok jeg feil.

I BAD NEWS BEARS blir den tidligere baseball-proffen Morris Buttermaker (Thornton) bestukket av den snerpete advokaten, Liz Whitewood (Marcia Gay Harden) til å være trener for the Bears, et bedrøvelig malplassert baseball-lag for ungdommer. Buttermaker må finne en måte å få denne gjengen med 12 «misfits» klare til et mesterskap mot deres forhatte rivaler: Yankees og deres anmassende trener, Roy Bullock (Greg Kinnear).

Plottet sprudler ikke akkurat av originalitet som får deg til å hoppe i taket av glede og lykke, det eneste lyspunktet i denne filmen var egentlig Billy Bob Thornton. Selv om han dukker opp i en rolle de fleste av oss har sett i ham i tidligere (BAD SANTA), en bedrøvelig fyllik uten noen som helst framtid som på mirakuløst vis blir inspirert til å bedre sin levemåte og bli et bra menneske igjen, klarer han alltid å skape litt liv og leven. Det er noe med denne karen som bare oser kulhet, kanskje skyldes det at han har vært gift med Angelina Jolie eller de barske tatoveringene, men egentlig spiller det ingen rolle. Uansett hvordan man vrir og vender på det passer han glimrende i rollen som en full slask og skal ha en stor del av æren for at filmen overhodet var verdt turen.

Det største problemet til denne filmen er i bunn og grunn originalitet. Vi har sett dette så ALTFOR mange ganger før. Et lag bestående av anti-atleter og funksjonshemmede rullestolbrukere (ja, du leste riktig), som overhodet ikke har noe på en baseballbane å gjøre, blir knallgode over natta. Bortsett fra et par morsomme, men tidvis meget onde, replikker (You guys swing like Helen Keller at a piñata party), er det ikke til å unngå at man bryter ut i et lite latterbrøl nå og da. Kommentaren er egentlig ganske grov, men det er slikt man slipper unna med når man heter Billy Bob. Dessverre kommer disse komiske bemerkningene så altfor sjelden. Når historien er såpass tynn og forutsigbar som dette, bør den i det minste ha en rimelig dose med humor.

Filmen har ingen spesielle overraskelser på lur og blir litt for ensformig og kjedelig etter en stund. I tillegg ble det litt VEL mye baseball for min smak. Så å si hele filmen tar sted ute på en baseballbane. Etter å ha stirret på en hel masse unger som verken klarte å treffe eller ta imot ballen, tok det ikke lang tid før jeg merket at livsgnisten sakte var ved å bli sugd ut av meg. Kort sagt så har ikke denne filmen så mye annet å by på enn sport. Selv om den prøver å lære oss en viss moral, kan man lukte hva som kommer til å skje i mils omkrets. Det blir litt for tydelig og litt for påtatt, rett og slett.

Filmen klarer å levere helt grei underholdning, men den kjører litt for mye i det samme kjedelige sporet. Dette har vi sett så altfor mange ganger før og i en mye bedre innpakning enn det BAD NEWS BEARS har å tilby. Skal du se en skikkelig god sportsfilm er REMEMBER THE TITANS så absolutt å anbefale fremfor denne.