Children of Men

En vellaget og god fremtidsvisjon som ikke helt klarer å feste det følelsesmessige grepet om verken karakterene eller historien generelt.

Jorden, 2027: Håpet for fremtiden er kraftig nedadstigende. Det er nesten 19 år siden den siste babyen ble født, og med hvert år som går med den uforklarlige, globale barnløsheten, nærmer menneskeheten seg enden og alt håp om å gjøre krav på en fremtid. Mens de fleste velger å forsone seg med det uunngåelige og lar seg gli inn i separatisme, lovløshet og nihilisme, er det andre som slåss for en forenet planet og rettighetene til den minskende befolkningen…

For å få det unna veien først som sist så er det ikke skuespillerne det står på her. Både Clive Owen, Julianne Moore, Michael Caine og resten av ensemblet gjør en særdeles god innsats i sine respektive roller, men i siste ende har ikke Children of Men nok kjøtt på kroppen til å virkelig treffe hjerterota. Det fokuseres, i min mening, for mye på miljøet, tilstandene og verdenssituasjonen som en helhet til at vi på noe tidspunkt rekker å bli særlig kjent med, eller bry oss nevneverdig, om noen av karakterene. Med det sagt, så må jeg avse et par ekstra linjer til Clive Owen for atter en strålende rolletolkning. Denne fyren ser nesten ut til å bli bedre og bedre for hver film, og selv om han fortsatt har til gode å toppe sin innsats i I’ll Sleep When I’m Dead, er ikke dette spesielt langt unna. I tillegg gjorde Michael Caine et meget minneverdig innhopp i rollen som en hasjrøykende sjarmklump av dimensjoner.

Ser man bort fra det heller mangelfulle følelsesaspektet til filmen, er det likevel mer enn nok av inntrykk og opplevelser å suge til seg i løpet av den, mildt sagt, hektiske og hendelsesrike reisen vi blir tatt med på. For det er definitivt en fascinerende historie å holde følge med, og når den først tar av med sine mange fluktscenarioer og actionfylte spenningssekvenser, så spares det slett ikke på kruttet. Jeg skulle på tross av dette ha ønsket et større fokus på, og gjerne grundigere forklaring til, de forskjellige bakgrunnshistoriene, hvordan ting ble slik til å begynne med og hva som opprinnelig utløste diverse reaksjoner blant befolkningen. Children of Men er nemlig veldig diffus når det kommer til dette punktet, noe som selvfølgelig er med på å skape større realisme, troverdighet og, ikke minst, relevans til dagens virkelighet, men jeg skulle gjerne likt å se at Cuarón og Sexton hadde våget seg på et litt mer utdypende plot. Det kommer tydelig frem at disse to har satset på en virkelighetsnær skildring av 2027, og selv om resultatet i den forstand er meget imponerende, mangler filmen fortsatt det lille ekstra.

Om ikke annet, så baserer Children of Men seg på en fryktelig god ide, og ser man bort fra opptil flere imponerende lange scener uten klipp, et nydelig visuelt look samt en solid dose med lekre effekter, er det i stor grad selve grunnideen som bærer filmen videre. Heldigvis for Alfonso Cuarón holder denne et mye høyere nivå enn en god del annet innenfor sjangeren, og jeg ender til slutt opp på en sterk 4’er.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Føl deg fri til å være førstemann!

    Skriv en kommentar