Deja Vu

Alle har opplevd det urovekkende mysteriet déjà vu – det glimtet av minne når du møter noen for første gang som du føler du har kjent hele livet, og når du gjenkjenner et sted selv om du aldri har vært der før. Men hva om den følelsen faktisk var advarsler fra fortiden eller tips om fremtiden? Carlin, som er hentet inn for å sikre bevis etter at en bombe utløser en kataklysmisk eksplosjon på en New Orleans Ferje, oppdager at det de fleste tror bare foregår i sitt eget hode faktisk er noe langt større – og fører ham inn i et psykologisk race for å redde hundrevis av mennesker.

Tony Scott ser endelig ut til å være på vei tilbake til gode gamle trakter etter det horrible feilgrepet som var DOMINO, og leverer sin beste film på flere år. Dette er vel og merke intet mesterverk og SPY GAME fra 2001 er fortsatt å regne som en god del kvassere, men er du ute etter noe over gjennomsnittlig smart, annerledes, fartsfylt, og, ikke minst, surrealistisk popcornunderholdning, kan du egentlig ikke trå feil med DEJA VU. Tony Scotts energiske stil og skuddsikre regi gjør dette til en ren nytelse visuelt sett, i tillegg har vi blitt spart for hans tidligere overbruk av unødvendige effekter. På tross av en del plothull, overforenklede løsninger og et par små irritasjonsmomenter her og der, utgjør disse manglene i det store og hele ganske lite. Denne, mildt sagt, eksplosive actionthrilleren klarte uansett å holde meg på tå hev med sine mange tvister og gjennomgående høye puls. Utgangspunktet for historien er i tillegg ganske kult og selv om det krever en liten innsats fra egen side av for å holde følge hele veien, er dette en del av den helhetlige opplevelsen som, uten å bli altfor komplisert, byr på en uvanlig fengslende og, til en viss grad, original tidsreise.

Denzel Washington ser ut til å kjøre på autopilot gjennom store deler av DEJA VU, men leverer som vanlig en meget solid rolle, dog uten å overbevise undertegnede i like stor grad som vanlig. Artigere er det å holde et øye med stjernelaget i form av blant andre Val Kilmer, James Caviezel, Bruce Greenwood og sjarmklumpen Adam Goldberg, som burde ha fått en større rolle. La oss heller ikke glemme å nevne den nydelige nykomlingen som er full av både iver og talent, nemlig Paula Patton.

Glem alt av logikk og fysikkens lover før du legger øynene på DEJA VU, plottet er dessverre relativt søkt. Bruk i stedet tiden på å nyte denne heftige berg og dalbane-turen til det fulle og ta filmen for hva den er; en særdeles underholdende og til en viss grad eksperimentell actionthriller som på greit vis leverer varene, og enda litt til. En sterk 4’er.