Eragon

I sitt hjemland Alagaesia, snubler Eragon over et mystisk blått egg. Det viser seg at det er et drageegg, og at han er forutbestemt til å være dens rytter. Dermed setter de ut på et fantastisk eventyr for å redde landet fra den onde kongen, som for lengst har sørget for å utrydde alle andre drager enn sin egen.

Eragon har lenge vært en av filmene jeg har sett mest frem til i år, og til en viss grad skuffer den ikke. Her får vi et eventyr med masse sjarm, magi, kule karakterer og ikke minst; en drage. For det er fascinasjonen for eventyrvesener, og da spesielt drager, som gjør dette til en finfin opplevelse. Helt fra starten, når den søte lille dragen klekkes, vil mange av oss være forelsket. Den er ikke mindre imponerende som fullvoksen, og byr på fartsfylt action så det virkelig suser. Dessuten har den stemmen til Rachel Weisz, som gjør det hele enda bedre. Denne dama gjør faktisk en mer minneverdig innsats med bare stemmen, enn de fleste skuespillerne klarer å by på med sin tilstedeværelse.

Det var filmens viktigste element, men det er mer enn dette som fenger. Store skuespillere som Jeremy Irons, Robert Carlyle og John Malkovich løfter filmen et par hakk. Imponerende å få med folk av dette kaliberet i noe som egentlig er en eventyrfilm med betydelig ungdommelig preg. Spesielt Irons gjør seg bemerket, og er herved en av mine nye personlige favoritter. Carlyle og Malkovich er historiens ondinger, og leverer absolutt varene. Her har man dratt til skikkelig, og det er slett ingen vanlige onde herskere vi har funnet frem. I denne verdenen kan nemlig de aller fleste by på mer eller mindre av magi, og blant hovedpersonene har man ikke spart på kruttet. For å være helt ærlig, er et par av seansene noe unødvendig overdrevne. Hele filmens historie er heller ikke mer enn som så. Vi flyr rundt og leker oss med dragen, slåss med noen badguys i skogen, og før vi vet ordet av det, har vi plutselig havnet i et slag av dimensjoner og slutten er innen rekkevidde. Det flyter ikke særlig godt, og jeg sitter igjen med et ønske om at dette skulle vært bedre gjennomført. Potensialet er så utrolig stort!

Likevel kommer jeg ikke vekk fra at dette er god underholdning, for hvis man ser bort fra den litt svake grunnhistorien, er dette storslått og utført med en sikker hånd. Når vi suser over trærne sammen med dragen Saphira, er det bare å innrømme at det er noe av det lekreste jeg har sett på kino i år. Effektene er mektige, og svikter aldri. Dragen er så overbevisende, at du nesten lurer på om den har tenkt seg ut fra lerretet og inn i kinosalen.

Har du sansen for drager, eventyr, magi, heltemodige bragder og det klassiske gode mot onde, vil dette garantert underholde deg. Eragon er slett ingen tungvekter, og hvis du har hørt en positiv sammenligning med Lord of the Rings, har du blitt feilinformert. Her får du lett og festlig underholdning, og selv om jeg kanskje hadde håpet på mer, sier jeg meg ikke skuffet. Sterk firer.