Fred Claus

Dette er historien om Fred Claus, bror av den mer kjente Nick Claus (som vi alle kjenner som Julenissen). Allerede tidlig i oppveksten var det Nick som stod i fokus og Fred ble stående i skyggen av sin etter hvert meget velkjente bror; noe som også fører med seg et intenst hat mot alt jula står for fra Freds side. I nåtiden bor Fred i New York, mens Nick er bosatt på Nordpolen hvor det nå er tid for å sette inn de siste girene før jula trår inn. Fred ønsker å låne penger av Nick til et jobbeprosjekt, men for å gjøre seg fortjent til å låne de 50 000 dollarne, mener Nick at Fred trenger å hjelpe til på Nordpolen. Kanskje får Fred et bedre forhold til både jula og broren sin ved en slik
opplevelse? Eller klarer han å ødelegge alt?

Er du en av de som simpelthen hater alt som forbindes med jul, vil denne filmen være en overdose du strengt tatt klarer deg meget fint uten. «Fred Claus» er faktisk en skikkelig herlig julefilm med mengder av gode følere ute på tiden som nå venter oss rett rundt hjørnet. Filmen så jeg sammen med samboeren min, og nå er det slik at vi har fått en kickstart på jula grunnet den hyggelige overraskelsen som dette viste seg å være.

Med en yrende god og morsom Vince Vaughn i sitt rette skuespiller-element, som da settes opp mot en hyggelig og svært festlig utgave av julenissen (spilt av Paul Giamatti), er det egentlig bare kjemien som kunne ha satt en stopper for at denne filmen fungerte såpass bra. Som dere sikkert har skjønt så er det ikke noe i veien med kjemien, noe som gjør at «Fred Claus» treffer rett hjem. Jeg skal ikke gå så langt som å si at dette er den ultimate julefilmen, men den har egentlig ingen store mangler. Skal det være noe så ville det vært at karakteren Fred faktisk hadde vært så slem som det legges opp til under filmens intro, og kanskje også at historien ikke var fullt så åpenbar.

En av filmens artigste øyeblikk er definitivt den hvor Fred Claus er på et møte for brødre som har problemer med sine brødre. Jeg skal ikke røpe hvilke kjendisbrødre som dukker opp der, men dette er snadder for de som vet litt om disse kjendisene og deres brødre. Skal det være noe som taler mot denne filmen er det dens iver etter å mette hele familien. Mange av de små vil nok ikke le så mye av Vince Vaughns munnrappe dialog, men det er lagt på litt barnslige lyder i noen scener, noe som nok vil passe best for de aller minste.

Med humor, barnslige lyder og skikkelig julestemning er det kun ett element som gjenstår for å gjøre dette til en heidundrende familiefilm. Mor trenger da så visstnok litt romanse oppi alt dette! Og romansen kommer, selv om den kun streifes innom. Jeg får aldri noen skikkelig følelse for dette forholdet som oppstår og sammen med den lille sidehistorien om nabogutten til Fred, er dette definitivt med på å dra ut en film som hadde vært enda bedre om disse elementene ikke var inkludert i filmen. Det skal sies at de pakker det hele inn på såpass godt vis at det faktisk fungerer opp mot julebudskapet, men vi hadde faktisk fint klart oss uten.

Til å være en relativt ukjent julefilm her til lands, er det så mye kjente fjes at det nesten ikke skulle vært mulig. Elizabeth Banks spiller sexy nissehjelper, Ludacris spiller sint alve-DJ, Kevin Spacey spiller fandenivoldsk godt som slemmingen i filmen, Kathy Bates gjør en god figur som nissens mor og Rachel Weisz ser urovekkende flott ut som parkeringsvakt. Regissør David Dobkin vet godt hva han gjør i sine komiske stunder med et skuespillerensemble komedier ikke alltid kan skimte med, men det er altså klisjeene han bør terpe litt på for at helheten skal bli en toppkarakter verdig.

«Fred Claus» er en real julefilm som vet hva den vil. Den prøver ikke å være mer sentimental på grunnlag av dens komiske side, men allikevel så får den med seg alt som en julefilm bør ha med seg. Dette var virkelig en god start på den hektiske tiden som ligger foran oss, så om du ikke har fått et hint av julestemning enda, vil jeg varmt anbefale en kopp med kakao, en kakemann (eller tre) og «Fred Claus». Velbekomme!