Fritt vilt

Det er midt på vinteren. En vennegjeng drar på snowboardtur i Jotunheimen. I fjellsiden har en av dem et stygt fall og brekker beinet. I det fjerne skimter de et høyfjellshotell og bestemmer seg for å søke ly. Hotellet ligger tomt og stille, tydelig nedlagt for flere år siden. Telefonlinjene er døde og gjengen innser at de må tilbringe natten der. Men omgitt av fjell og natt finner de grufulle tegn på at de ikke er så alene som de trodde. Eller enda verre; Er det nettopp det de er..?

Utvilsomt en noe utypisk norsk film med sin del av mindre klisjeer og klassiske vendinger vi vanligvis kun ser komme fra Hollywood, men når det gjennomføres såpass grundig og stilfullt uten å på noe tidspunkt ta seg selv så altfor høytidelig, kan man ikke annet enn å la seg rive med og nyte turen! Her får man servert akkurat det man forventer, nemlig saftig og ytterst blodig underholdning som byr på en rekke herlige grøss, plenty med hylende lekkerbiskener og klaustrofobi i en meget passende og norsk setting. Bærer FRITT VILT litt preg av å være en noe ”typisk” tenåringsgrøsser? Det gjør den nok, men dette spiller overhodet ingen rolle når filmen til de grader gjør jobben sin på skrekkfronten, og vel så det. Nå skal det sies at jeg er av den heller lettskremte typen, men det tok altså ikke lang tid før jeg merket å bli gradvis sugd inn i historien som, etter en solid og vellaget oppbygning, skikkelig sørget for å feste grepet med sin fantastiske stemning og voldelige innslag som ikke slapp taket før rulleteksten dukket opp.

For å være langfilmdebuten til Roar Uthaug er FRITT VILT helt klart en imponerende bragd og selv om den norske dialogen på visse steder er litt merkelig, samt at likhetene til en rekke store Hollywood-grøssere er påfallende, føler jeg at dette, i sin sjanger, byr på absolutt alt man kan forvente. Filmen slår meg på ingen måte som noe typisk plagiat, her har man i stedet blandet det klassiske med det kule og underbygget hele sulamitten med eleganse, stil, skummel stemning og selvfølgelig en masse blod, gørr og vold. Resultatet har blitt gysende underholdning av beste sort!

Foruten finfin regi, syns jeg de relativt uerfarne og unge skuespillerne gjør en overraskende god jobb. Her er det Ingrid Bolsø Berdal som stikker seg litt ut med sin sjarmerende trønderdialekt og, selv om jeg kun har sett henne i 2 filmer foruten FRITT VILT, er det ikke til å legge skjul på at jeg allerede har blitt en aldri så liten fan. Forhåpentligvis er dette ei dame vi vil se mye mer av i tiden som kommer. Når det er sagt så føler jeg meg allerede ganske sikker på at denne filmen vil ende opp som et av årets mest positive overraskelsker for mitt vedkommende. Jeg hadde forventet en ”typisk” tenåringsgrøsser, og selv om FRITT VILT på mange måter går under akkurat dette stempelet, kunne jeg ikke unngå i digge denne stilfulle, blodige og angstfylte skrekkpakken som er fylt til randen av slasher-moro med stor underholdningsverdi! Terningkast 5.