Vi har havnet i bydelen Grbavica i Sarajevo denne gangen, og det handler om den vanskelige tiden etter mange års krig og herjinger som ble avsluttet på 90-tallet. I sentrum finner vi Esma og hennes datter Sara.
Esma har to jobber og sliter med å få ting til å gå rundt økonomisk, men det er ikke det største problemet. Hun venter på at ektemannen skal komme hjem fra krigen, til tross for at han høyst sannsynlig er død for lenge siden. Dessuten ligger det en mørkere sannhet ulmende i bakgrunnen. Hadde ikke denne tvisten vært så forutsigbar, kunne det blitt interessant.
Dette hadde jeg aldri helt tro på, men det kunne jo vært en gripende historie om en mor og datters kamp for tilværelsen. Denne filmen vant tross alt Gullbjørnen for beste film i Berlin tidligere i år. Hvis man føler sympati og har forståelse for den stakkars moren og hennes slitne hverdag kunne dette blitt godsaker, men det er her denne filmen feiler fatalt og stuper ned i avgrunnen som ei død rotte.
Historien blir grusomt kjedelig og man får egentlig aldri satt seg skikkelig inn i de forskjellige karakterene. Rett skal likevel være rett, hovedrolleinnehaver Mirjana Karanovic gjør en bunnsolid prestasjon. Det gjør også unge Luna Mijovic, og dette drar sluttresultatet opp fra den absolutte bunnkarakter.
En annen ting som fungerte helt greit var de mange musikkscenene fra en pulserende nattklubb, herlige balkanske rytmer og en del hotte, dansende damer. Problemet er at dette bare blir tidsfordriv mellom de andre scenene, som muligens vil få deg til å sovne. Spesielt avslutningsscenen, som er hårreisende langdryg. Det er ikke god underholdning å se på ansiktene til 30 forskjellige damer som bare sitter der og holder kjeft som statuer, ihvertfall ikke når scenen varer i mange minutter.
Det kan rett og slett virke som om jeg er i helt feil målgruppe for denne filmen, for jeg kunne tydelig skimte at damene over 50 i salen satt pris på dette. Kanskje man må ha en unge for å skjønne seg på denne filmen, det er sannelig ikke lett å si.
En meget skuffende affære, det eneste som redder denne fra terningkast 1 er gode skuespillere som gjør det de kan. Jeg gir en svak toer.
Kommentarer
Ingen kommentarer enda. Føl deg fri til å være førstemann!