Grease

Danny (Travolta) har tilbrakt sommeren på stranda sammen med Sandy (Newton-John) fra Australia. De er kjempeforelsket, men sommerromanser ender gjerne med sommeren. Skjebnen vil det slik at Sandy ender opp på Rydell High, skolen hvor også Danny går. Problemet er bare at han har et visst image å opprettholde, og et forhold til en uskyldig, sukkersøt jente står dårlig til Dannys svarte skinnjakke og feite hår.

Historien er ikke den mest uoriginale. Karakterene er ikke veldig spennende; det er ingen man ikke har møtt før. Det er mange år siden jeg så denne for første gang; jeg var øyeblikkelig fenget av musikken. Hvem har ikke prøvd seg på Travoltas høye, siste tone i ”Summer Nights”; en låt som fremdeles spilles på dansegulv rundt omkring i verden.

Det Grease gjør, som ikke nødvendigvis gjør den overlegen, men som den gjør godt, er det at den tar formelen for musikal og blander med formelen for film. Det er ikke slik at en god musikal nødvendigvis blir en god film, det er blitt bevist gjennom for eksempel Chicago. Tempo på scene og på lerret er to forskjellige verdener. Filmskaperne er bevisst på dette, og tar vekk eller legger til elementer for å gjøre det til en mer fullverdig kinematografisk opplevelse.

John Travolta gjør kanskje sin mest minneverdige rolle i karakteren Danny Zuko. Da han fikk revitalisert sin karriere gjennom Quentin Tarantinos Pulp Fiction i 1994, viste han igjen det samme glimtet i øyet som i Grease. Danny Zuko kunne enkelt blitt kun en karakter for å bringe historien og filmen videre. Grease klarer det mange andre filmer (musikaler såfremt som sjangerfilmer) ikke klarer, nemlig å ikke overse viktigheten av tydelige karakterer i en film hvor disse ikke nødvendigvis står i sentrum.

Olivia Newton-John og de andre støttespillerne viser glimt i øyet i samme gate som Travolta, og bidrar til å gjøre Grease til det den er; et vellykket, uhøytidelig forsøk som lykkes på alle områder. Grease; You’re the one that I want.

Grease har skrevet seg inn i historiebøkene som en sensasjon: det er ikke bare en musikal, men en musikal fra femtitallet som er produsert på slutten av syttitallet; det er også et periodedrama. En klassiker; Grease is still the word.