Herbie Fully Loaded

Historien er ikke så veldig mye å skryte av, men her er det såpass mye sjarm og glede involvert at det ikke gjør noe. Solid underholdning.

Tre filmer har norgespremiere i morgen, av disse har jeg valgt å ta en nærmere titt på familiefilmen Herbie: Fully Loaded.

Den legendariske Herbie har gjennom karrieren vunnet en rekke løp og vært en stor kjendis, men så tok karrieren slutt. Han havner på skraphaugen og alt er klart for at vår store favorittbil skal vrakes og bli skrapmetall. Ikke langt unna holder Peyton Race Team til, men de sliter med å få sponsorene til å tro på dem etter skuffende resultater på nascar-banen. Når Maggie, datteren til team-sjefen er ferdig på college vil faren spandere på henne en gave for prestasjonen. Det er her historiene flettes sammen. De drar på skraphaugen, og datteren får velge seg ut en bil. Herbie gjør det han kan for å bli valgt ut, og blir etterhvert kjøpt av Maggie.

Maggie har egentlig sverget til faren å aldri kjøre billøp igjen, men når nascar-mesteren Trip ypper til bråk ombestemmer hun seg. Sammen med den gamle skolevennen Kevin fikser de sammen Herbie til å bli den bilen han en gang var, og det er klart for bilkjøring igjen. Kan Herbie virkelig bli mester igjen?

Først vil jeg poengtere at jeg så denne filmen med engelsk orginal tale, og foruten de aller minste, vil nok det gi en mye bedre filmopplevelse enn å se en norsk dubbet versjon. I starten av denne filmen får man se en rekke småklipp fra tidligere Herbie-filmer, samt en rekke avisklipp om denne store helten av en bil. Jeg skal innrømme at det varmet godt å se igjen verdens mest koselige bil på denne måten. Selve historien er ikke så veldig mye å skryte av. Herbie får en ny eier som tilfeldigvis driver med bilsport. Eieren får moralske kvaler, skal hun kjøre eller ikke? De kjører, og det går relativt bra. Vi har helt klart sett det før, men her er det såpass mye sjarm og glede at det blir veldig god underholdning.

Jeg vil gå så langt som å si at regissøren er totalt ukjent. Hun heter Angela Robinson og har lagd kortfilmene Chickula: Teenage Vampire og D.E.B.S.. Det er veldig fristende å rakke ned på disse filmene, men det skal jeg holde meg for god til. Hun har lagd en av årets beste familiefilmer, og jeg håper vi får se flere filmer fra denne dama.

I hovedrollen finner vi tenåringsstjerna Lindsay Lohan. Hun er ingen dårlig skuespiller, dessuten er hun den søteste og mest sjarmerende jenta jeg har sett på film de siste årene. Michael Keaton spiller faren til Lindsay i filmen, og gjør som alltid en glitrende innsats som bare overskygges av Matt Dillon. Denne karen er årets badguy, han er utrolig motbydelig som den kjepphøye nascar-sjåføren Trip Murphy. I mindre roller ser vi folk som Breckin Meyer og Justin Long, så det er ikke så mye tvil om at potensialet er på plass.

Det er også verdt å nevne at Disney igjen har klart å skape magien rundt filmen som de er så kjent for å få til. Soundtracket følger filmen like bra som i hvilken som helst annen Disney-film. Når det gjelder effektene er det veldig bra. Det er opptil flere scener som er kraftig overdrevet og ekstremt urealistisk, men det gjør ingenting når de har fått det til så bra, og det hele er gjort med en dose humor.

En familiefilm med sjarm og gode skuespillere. Historien blir riktignok ganske tynn, men jeg velger å gi den en firer på terningen. God underholdning!

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Føl deg fri til å være førstemann!

    Skriv en kommentar