Independence Day

2. juli. Det er to dager til USA skal feire uavhengighetsdagen, men alt er ikke som det skal være. En gigantisk meteorlignende ting er på vei mot jorden og blir oppdaget i det den passerer månen. Teorien om en meteor blir avkreftet når den bremser ned og sender ut en rekke mindre deler. Det er et romskip! De kommer ikke for å bli venner, de kommer for å utrydde menneskeheten! Nå må menneskene virkelig kjempe for sin uavhengighet.

Dette er et fyrverkeri av effekter og spesialeffekter, ingen tvil om den saken. Den vant en Oscar for den prestasjonen. Hva med filmen ellers, er den egentlig verdt å bruke tid på? Joda, det vil jeg påstå. Man følger ett knippe forskjellige folk i Washington og omegn under denne alien-invasjonen, og det er til tider ganske underholdende. Jeg skal likevel ikke legge skjul på at det er smørt på alt for mye amerikansk patriotisme som effektivt klarer å ødelegge en god del av potensialet til denne grensesprengende filmen. Det er også verdt å nevne at denne filmen vant Amanda for «årets utenlandske spillefilm» i 1997.

Skuespillerne er av meget varierende kvalitet. Som president ser vi Bill Pullman, som er en perfekt president. Han er den som rydder opp når det trengs, kan komme med en brennende patriotisk tale når det trengs eller fly jagerfly når han må rydde opp på egen hånd. En ekte amerikansk helt med andre ord. Will Smith og Jeff Goldblum gjør også en glimrende innsats, det er en fryd for øyet å se denne karen vimse rundt på sin sedvanlige måte. På den dårlige siden vil jeg nevne presidentfruen som spilles av Mary McDonnell, noe til håpløs og kjedelig rolletolkning skal man lete lenge etter.

Roland Emmerich er uten tvil en fyr som takler katastrofesjangeren ganske bra, men totalt sett blir det litt for mye amerikansk vissvass til at den får noe særlig mer enn terningkast 4.