Julenatt i Blåfjell

Det nærmer seg jul igjen, og barna skal selvfølgelig få sin dose kinounderholdning. NRK presenterer sin store gullkalv, Blåfjell, garantert til stor glede for barn over hele landet. Det må legges til grunn at undertegnede ikke har noe utstrakt forhold til TV-serien.

Julenatt i Blåfjell er en historie om mot, rettferdighet og selvfølgelig kjærlighet. Verdens eksistens avhenger av blåsølvet, som oppbevares trygt inne i Blåfjellet. I tillegg tikker Fjellkongens biologiske klokke mot slutten, og hans overnervøse etterkommer Fjellrose må bite tenna sammen for å redde sin far.

Dette er, eller i det minste utgir seg for å være, en storslått film. I forhåndsomtale av filmen kan vi lese at dette er neglebitende spenning i en spektakulær historie. Det blir å trekke det for langt, for dette er aldri neglebitende spennende. Det er derimot en helt streit barnefilm, som spiller på de riktige strengene. Det hele føles overfladisk og blankpolert, aldri uten noen ordentlig nerve og entusiasme – men allikevel aldri så kjedelig at man ser på klokken. Den gode historien blir nedprioritert til fordel for såkalte spenningsmomenter, og ikke minst datagrafikk. Jeg klarte ikke helt å se relevansen av snakkende Mt. Rushmore-karakter, men det var en morsom vri og godt utført, samtidig som den yngre garden vil sette pris på det. Det samme gjelder for den dataanimerte fjellveggen som lukker seg når blåtimen er over – kult utført, men er det nødvendig? Dette blir symptomatisk for hele filmen, hvor flotte bilder og effekter undergraver en ellers så interessant historie.

Ellers er det verdt å nevne at barneskuespillerne gjør en formidabel innsats, det samme går for de voksne, og det er befriende å se en film som lener seg på skuespillere som ikke er plukket fra Amanda-komiteens hurtigtast-liste. Det er også noen flotte ting å hente her, både når det gjelder manus og scenografi. Dessverre blir det for tamt i det lange løp, det hele fremstår akkurat for masseprodusert og sjelløst til at jeg lar meg nevneverdig engasjere. Jeg mistenker at det interessante Blåfjell-universet ytes større rettferdighet i TV-serien.