Just My Luck

Ashley er en suksessrik ung kvinne med utenomjordisk flaks. Alt som skjer, er til hennes fordel, og livet er lett på alle måter. Jake er hennes rake motsetning, en fyr som har med seg regnjakke og førstehjelpssett overalt, fordi han vet at noe kommer til å skje hver dag. Tilfeldigheter sørger for at de to møtes på et maskeradeball, og de to deler et magisk kyss, før de igjen skilles uten å kjenne hverandre. Dermed er situasjonen snudd, Jake har fått Ashleys hell og Ashley er nå den minst heldige i hele byen.

Lindsay Lohan fortsetter altså i det samme sporet hun har fulgt gjennom hele karrieren hittil, nemlig romantiske komedier med et snev av drama ved sjeldne anledninger. Hun er dessuten hele trekkplasteret i denne filmen, det finnes ingen andre kjente navn, og heller ingen gode skuespillere. Med det britiske bandet McFly i spissen, er dette en stor samling meget forskjellige, men likevel stort sett udugelige skuespillere. I motsetning til den fornøyelige Mean Girls, har ikke Lindsay Lohan noe å jobbe med her. Man mangler rett og slett en del på at dette skal bli morsomt. I noen scener har man ikke tatt i nok, og de andre har vi sett før.

Konseptet med å bruke litt overtro, karma og den slags kunne gitt mange komiske situasjoner, men det er egentlig ikke så bra utnyttet i denne filmen. De komiske seansene er overdrevet til det kjedelige, og vi har sett alt før. Uheldige personer som blir sprutet på av forbipasserende drosjer i stor fart for eksempel, tipper de fleste kan nevne fem filmer hvor de har sett det. Tilbake til popgruppa McFly (beklager gutter, jeg nekter å kalle det rock), som ikke har en gjesterolle i filmen, men snarere relativt viktige og fremtredende roller. Etter å ha hørt den samme sangen for tredje gang, begynner man å innse sannheten. Man har brukt halve budsjettet på å leie inn en såkalt «kjent musikkgruppe», og har deretter brukt det for alt det er verdt, og enda en god del mer. Det er direkte plagsomt å se de unge britene forsøke seg på noe de slett ikke har talent for.

Til tross for alt dette, er det strengt talt ikke noe makkverk. Den leverer tildels akkurat det vi forventer av sjangeren, verken mer eller mindre. Du får stort sett sjarmerende karakterer og helt ordinær humor, som helt sikkert vil treffe godt hos noen. Så lenge filmen ikke prøver å være noe mer enn det den er, så kan det jo bli helt grei underholdning. Lindsay Lohan begynner dessuten å bli rutinert innen sjangeren, og hun vet absolutt hva hun gjør. Man kan gjerne si at hun redder det fra avgrunnen, med sin selvsikre og enormt livsglade stil. Det er dette alene som redder filmen til en viss grad for min del, terningkast 3.