Lady in the Water

Vaktmesteren Cleveland Heep har sett seg lei på at noen bruker bassenget i bygården ulovlig. En kveld oppdager han hvem den ukjente badegjesten er. Det skal bli starten på et nytt liv for desillusjonerte Cleveland og flere andre beboere i bygården.

LADY IN THE WATER mottok rimelig harsk kritikk da den ble sluppet i statene, noe som på mange måter har blitt standarden for Shyamalans filmer de siste par årene, men klarer man å ta dette tidvis magiske eventyret for hva det er, nemlig en enkel godnatt-historie, så burde det meste ligge til rette for en nydelig og til dels barnslig opplevelse. Verken mer eller mindre.

Bare for å gjøre det helt klart fra begynnelsen av, så er dette på ingen måte noen ny SIXTH SENSE eller UNBREAKABLE. Selve stilarten, stemningen, mystikken og en rekke andre finurlige detaljer, som på mange måter er med på å gjøre dette til en meget typisk Shyamalan-film, er så definitivt til stede. Men til grunn for hele opplevelsen ligger altså en ytterst lettforståelig og eventyrisk historie som av mange – antakeligvis – er dømt til å oppfattes som hakket for barnslig. I min mening er det dette som definerer LADY IN THE WATER, nemlig enkeltheten i det endelige budskapet. Opplevelsen ligger ikke nødvendigvis i historien, barnslig eller ikke, men selve reisen gjennom den og hva man til slutt får ut av det som formidles. Og det er denne reisen som Shyamalan er en mester på å formidle. Selv de enkleste ting kan fremstå som ekstraordinære, nydelige og/eller fantastiske sett gjennom øynene til denne fyren. Men om dette er positivt eller negativt, blir selvfølgelig i siste ende opp til den enkelte å vurdere. Personlig er jeg litt todelt. Visuelt sett er dette ren nytelse fra begynnelse til slutt. På sitt beste er LADY IN THE WATER både morsom, trist, stemningsfull og.. rett og slett magisk! Men man kommer likevel ikke unna filmens meget svake midtparti hvor det, i min mening, brukes altfor mye tid på å bygge opp grunnhistorien før de virkelige hendelsene settes i sving. Dette legger en demper på helhetsinntrykket og, selv om jeg forstår hvor Shyamalan vil med denne fine fortellingen, er det trist å se at den virkelige storheten er heller begrenset og for sjelden kommer til sin fulle rett.

Når det er sagt moret jeg meg stort over å se Bob Balaban i rollen som den overseriøse og kyniske filmkritikeren Mr. Farber som, vel.. la oss bare si at han får smake skjebnens ironi. Jeg kan nesten se for meg det frydefulle ansiktsuttrykket til Shyamalan på samme tid som han satt og pønsket ut historien til denne tragikomiske karakteren. Han må virkelig ha storkost seg! Når vi først er inne på regissøren, så gjør han faktisk et større innhopp i filmen selv. Og hvem skulle vel tro at denne fyren kunne fungere like godt foran, som bak kamera? Moro å se.

LADY IN THE WATER byr på nydelig stemningsmusikk, en rekke snodige karakterer og knallgode skuespillerprestasjoner. Den har en enkel og sjarmerende historie og er på mange måter en «voksen» barnefortelling som kanskje ikke har lyktes helt, men som utvilsomt er verdt en liten titt. Terningkast 4.