Lange flate ballær

Lange flate ballær er en artig liten komedie som vil falle i smak hos de aller fleste. Om ikke annet kan jeg garantere frysninger nedover ryggen av den avgjørende kampen på Olympiastadion.

Da var åpningsdagen for filmfestivalen Kosmorama endelig kommet, og jeg startet dagen med verdenspremiere på den Harald Zwart-produserte komedien Lange flate ballær. Filmen har verdenspremiere på Kosmorama i kveld, og slippes ikke på andre kinoer før neste helg.

I motsetning til mange andre gikk jeg inn i kinosalen med lave forventninger foran denne filmen, jeg har nemlig ikke så stor tiltro til norsk film for tiden. Dette er altså en fotballfilm om vennskap, damer og selvsagt grundig dyrking av verdens største sport.

Vi møter en gjeng som jobber ved et bilverksted i Fredrikstad, eier og sjef her er den karismatiske Edgar, og alle kjenner hverandre og er store fotballfans. Da snakker vi selvsagt om FFK og Norges landslag. En dag får Edgar beskjed om at det er kroken på døra hvis han ikke skaffer en snau million i løpet av uka. Det er selvsagt umulig for den jordnære østfoldingen, og han bestemmer seg for å gi opp og heller bruke de siste slantene på en guttetur til fotball-VM for vennene.

Totalt er de seks stykker, og det går igjen gjennom hele filmen at de må være nøyaktig så mange fordi de pleier å ha bokstavene i «Norway» på hver sin bare mage når de ser fotball. Det blir en rekke forviklinger og absurde situasjoner på veien til Tyskland, alle har sin hemmelige agenda og dessuten et tidvis skjult liv utenfor fotballen.

Selve essensen her er de seks hovedpersonene, en fantastisk gjeng erketypiske østfoldinger, akkurat som vi med våre største fordommer kan tenke oss. Det er heller ingen ulempe å legge til en gladkristen fyr fra frikirka som blant annet påpeker at Tyskland er onde tapere, midt i en tysk fotballpub.

Filmen i seg selv er tidvis bra lagd og roadmovie-konseptet fungerer bra, jeg ble også mektig imponert av de store stadionscenene fra Tyskland. Hva sier dere til fullsatt Olympiastadion og Norge i finalen? Vanskelig å få til bra for en liten film fra lille Norge sier du? Nei, de har klart det til 20 i stil.

Jeg kunne takket regissør Bjørn Fast Nagell for dette, men jeg tror nok Harald Zwart har hatt alt å si for få gjennomført denne filmen. Han er en Hollywood-stjerne, og har innflytelse til å få til dette. Ikke bare bruk av noen av Europas beste fotballarenaer, men også innhenting av en haug kjendiser til å spille i små roller. Jeg kan nevne en hysterisk scene hvor blant andre Ari Behn, Dorthe Skappel, Elin Tvedt og Wenche Myhre dukker opp.

Da har vi kommet frem til en konklusjon. Dette er en herlig komedie som de fleste vil like, og jeg garanterer at du kommer til å fryse nedover ryggen av den avgjørende kampen på Olympiastadion. Det kommer fra en fyr som egentlig gir blaffen i det norske landslaget! God norsk underholdning, terningkast 4.

Sett på Kosmorama Filmfestival 2006.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Føl deg fri til å være førstemann!

    Skriv en kommentar