Lock, Stock and Two Smoking Barrels

Alle vet hva engelskmenn tradisjonelt står for. Te, tørre kjeks, dårlig vær, sydenfylla, merkelig aksent og revejakt. Ikke akkurat en imponerende CV, men alle overrasker. England er vel egentlig ikke kjent for å være et fabrikklokale for gode filmer. Litt slik som Norge har vært kanskje. Så, kravlende ut fra mørket kom denne, og deretter Snatch. En herlig svart gangsterfilm, krydret med typer du bare finner nederst i kloakken, og en regi som gav hele pakka en utsøkt kvalitet. Guy Ritchie sto bak Snatch, og står også bak Lock, Stock & Two Smoking Barrels. Både manus, regi og ikke minst casting har han gjort mer eller mindre alene. Det er derfor ikke overraskende at vi treffer igjen mye av gjengen vi traff i Snatch. Og det funker som bare pokker!

Fire kamerater har rasket i hop £25.000 hver. Akkurat nok til å spille poker mot Hatchet-Harry. Innsatsen er skyhøy, i tillegg til at det satses en høy sum penger. Men, Harry spiller naturligvis ikke rent, og – uten at verken Tom, Soap eller Bacon vet det – taper Ed £500.000 som må skaffes og betales tilbake, innen 1 uke. Nå sitter de i baret sammen.
Scenen er satt.

Utover i filmen blir vi kjent med 2 irske postkontorranere, Harrys torpedo, Harrys høyre hånd, en engelsk-afrikansk psycho med verdens beste afro, greske Nick, 4 hasjdyrkere og et team mer eller mindre suksessrike hardcore kriminelle. (Samt at Brick Top fra Snatch har en mindre rolle som bareier og forteller). Med en slik karaktervidde er det rom for mange tilknytninger. Hvis man studerer relasjonene her, ville det passe utmerket å nynne på ”the leg bone, is connected to the knee bone, and the knee bone, is connected to the X bone”. Det skal ikke mye tankegang til for å forstå at dette kan bli blodig.

Igjen er regien utsøkt. Er det noe Guy Ritchie har bevist, er det at han mestrer gangsterkomedier som denne. Jeg vil tippe det at mye av grunnen til at filmen er utsøkt, er fordi den bryter med den vante amerikanske stilen og humoren. I Lock Stock er det ingen store animasjoner, ingen klisjeer, ingen selvfølgeligheter og manuset er ikke skrevet etter en bestemt oppskrift, slik store Hollywood produksjoner gjerne er. Karakterene er virkelighetstro (uansett hvor sprø de faktisk er), effektene og hendelsene realistiske, og historien gir deg alltid en ny vri. Med andre ord, Lock Stock er i likhet med Snatch, et herlig avbrekk fra den stadige strømmen med amerikanske actionfilmer. Terningkast 6.