London

Forhåndsdømming er jo ikke bra. Men det er artig, og det skjer hele veien. Spesielt innenfor film, så er det utrolig lett å dømme en film ut ifra cover, tittel, skuespillere, sjanger osv.

Jeg må innrømme at jeg ofte forhåndsdømmer. Det gjorde jeg også når jeg skulle se London. Filmen var på forhånd et blankt ark. Derfor var forhåndsdømmingen for denne filmen en liten prosess, som foregikk noenlunde slik:

1. Tittel og sjanger: London, drama. Mine tanker: Okei. London er en fin by. Dette kan fort være et forsøk på en slags videreføring av de meget interessante Før Soloppgang og Før Solnedgang-filmene med Ethan Hawke og Julie Delpy. Spennende. Og London er jo ikke akkurat den minst fotogene byen i verden, så dette kan bli bra.
2. Skuespillere: Chris Evans, Jason Statham og Jessica Biel. Nei. Da får vi håpe det ikke er en spinn-off på en av de nevnte filmene. Soloppgang/nedgang-filmene er jo ekstremt dialog- og karakterbaserte, og med slike skuespillere vil nok ikke dette fungere lenger enn fortekstene. Herr Statham er jo en bra mann, og forhåpentligvis kan han gjøre dette til noe mer enn nok et drama uten mål og mening.
3. Synopsis: En svært ettertraktet kvinne. Etter at hans lidenskapelige, men stormfulle forhold til London (Jessica Biel, Stealth) har tatt slutt, er Syd(Chris Evans, Fantastic Four) forståelig nok, blitt et fullstendig vrak. Mens han propper seg sanseløs med narko og alkohol, oppdager han at Londons venner forbereder en avskjedsfest for henne. Syd, som er forbannet for at hun skal reise, dukker opp på festen med dealeren sin (Jason Statham, Transporter 2) på slep, og håper å forhindre – for enhver pris- eks-kjæresten i å reise fra byen, i dette brennende romantiske dramaet.

Jasså ja. Ikke byen, men kvinnen. Der ble alle mine forhåndstips gjort til skamme. Jeg tviler derimot på at filmen ble bedre av den grunn. Dette høres ut som en uoriginal, uinteressant historie, med Stathams aksent som det eneste som binder filmen til det egentlige London.

Dette var altså det man kan kalle en grov og stygg forhåndsdømming av filmen. Det er ikke særlig fint gjort, men slik er filmverden blitt når man oversvømmes av filmer, spesielt innenfor denne sjangeren.

Så til etterhåndsdømmingen. Litt trist å se at forhåndsbedømmelsen får så pass rett som den gjør. Filmen er ikke særlig original, eller nyskapende. Historien er grei, men man har sett det før. Ikke uventet er det Jason Statham som kommer best fra det hele, og det er definitivt hans karakter som er den mest interessante, som man vil se mer av. Ufattelig at det er mulig å sniffe så mye kokain, for så å snakke om såpass oppegående ting som de gjør. En stor del av filmen utspiller seg på et bad, på en fest, og denne delen er den beste. Til tross for alt for mye semi-intellektuell prat, (som får tankene igjen ti lå treffe Soloppgang/-nedgang filmene), og en utrolig ivrig fokuspuller som tydeligvis synes det er utrolig artig å leke seg med fokusskift i speilet på badet.. For å oppsummere: Dersom du vil se et kjærlighetsdrama med narkotika, vent til Candy ankommer Norge. Hvis du vil se en annen film om narkotika, gå og lei French Connection. Og dersom du er ute etter romantisk drama med mye dialog, lei Linklaters Before Sunrise.

Vi ender på en svak toer, som tilkjennes den britiske deltakeren.