Match Point

Woody Allen er kjent for sine nevrotiske, morsomme forviklingskomedier. ”Match Point”, er derimot ikke en komedie, men kan bedre beskrives som slags blanding mellom drama og thriller. Det er klart at det oppstår situasjoner i filmen som man som publikum sitter og humrer over, men stort sett en alvorlig film.

En ting som jeg ble ganske lettet over, var det faktum at godeste Allen hadde unnlatt å griske til seg en omfattende rolle i filmen. Personlig synes jeg nemlig at han er en smule irriterende som skuespiller og da er det bare positivt at han glimrer med sitt fravær i Match Point.

Chris Wilton er en tidligere tennisspiller som har flyttet til London for å jobbe som en tennis-instruktør på en fasjonabel ”country club”. Her møter han den rike, sjarmerende Tom som han stifter ett vennskap med. Etter hvert blir Chris også kjent med familien hans og innleder ett forhold til søsteren hans Chloe. I tillegg får han møte Nola, som er Tom`s forlovede. Etter som tiden går blir Chris godtatt i den rike familien og får seg en fremgangsrik, god betalt jobb i svigerfarens firma. Problemet hans er det faktum at han har utviklet et ustyrlig begjær for Nola. (Kanskje ikke så rart siden Nola spilles av Scarlett Johansson) De to utvikler etter hvert et forhold og Chris spinner seg stadig tettere inn i ett vev av løgner for å skjule dette for Chloe og resten av familien. Tilslutt kommer det til ett punkt hvor han havner i et ultimatum der han må velge: Den lidenskaplige kjærligheten eller penger, makt og innflytelse?

Vi, som tilskuere, følger utelukkende hovedpersonen Chris gjennom alle situasjoner og prøvelser han må gjennom og vi får føle hans dilemmaer på kroppen. Det er spennende å ta del i hans hverdag fordi han er svært kompleks og i stand til å tilpasse seg mesterlig til situasjonene han havner i avhengig av forholdene. Siden denne rollefiguren er såpass uforutsigbar, så bidrar dette også til at filmen engasjerer mer og holder oss i uvisshet over hvordan handlingen vil utvikle seg.

Woody Allen har kun brukt engelske skuespillere i denne filmen (Med unntak av fru Scarlett), og han har fanget det rike, litt snobbete miljøet Chris havner i på en god måte. Jeg er også fornøyd med alle de uventede momentene han har lagt inn i filmen, men skal ikke gå nærmere inn på disse ettersom det ville ødelegge seeropplevelsen for de som ikke har sett filmen.

Scarlett Johansson er et eget kapittel for seg selv, og dama er egentlig grunn nok til å se filmen uavhengig om den er dårlig eller bra. Når dette er sagt, så har Allen laget en god film, med et spennende plot som vil fenge de fleste. Allikevel føler jeg personlig at det er ett eller annet som mangler ved den som gjør at den ikke kommer helt opp i toppsjiktet for min del. Jeg vil absolutt anbefale andre til å se filmen for å gjøre opp sin egen mening om dette. Filmen får en sterk 4’er av meg.