Dette er selve definisjonen på en kunstnerfilm. Regissøren Miranda July har tydeligvis en masse å fortelle, men velger ingen enkle måter å formidle det på. Personlig fikk jeg ikke spesielt mye ut av denne prisbelønte og kritikerroste indiefilmen. Bortsett fra et par ”dype” scener uten ord, hvor blikkutvekslinger, musikk, berøringer og handlinger sto for det meste av snakkinga, satt jeg for det meste i mørket.
Richard er nyskilt far til to barn: Robby på 7 år som sjekker damer på internett, og Peter på 14, som litt motvillig stiller som forsøkskanin når nabojentene vil konkurrere om hvem som er best i senga. En dag treffer Richard vakre Christine. Hun kjører pensjonist-taxi på dagtid og lager eksperimentell kunstvideo på fritiden. Søt musikk oppstår, med fullstendig kaos som resultat.
Jeg kjedet meg gjennom store deler av ME AND YOU AND EVERYONE WE KNOW. Faktisk er jeg ikke engang sikker på hva den handlet om. Den fremstår for meg som en rekke usammenhengende scener uten mål og mening der en poetisk og dypere mening konstant prøver å skinne gjennom, men som dessverre ikke engang er i nærheten av å gripe meg. Den merkelige dialogen, de uendelige metaforene og en tidvis irriterende rar og overdrevent kunstnerisk Miranda July skaper mer frustrasjon enn glede. Filmen blir rett og slett for spesiell for min smak. Jeg klarte ikke å identifisere meg selv i noen av rollefigurene, de fleste ungene/ungdommene fremsto som noen grå, nysgjerrige og tause nikkedukker mens de voksne enten bruker fritiden til å filme seg selv mens de synger dårlig karaoke og kaller det kunst eller setter hånden sin på fyr… sært!!
Filmen tar for seg mye rart, blant annet klarer en 7-åring å sjarmere ei dame i senk ved å chatte om det å skite i hverandres rumper, en evigvarende skitekonkurranse om du vil…??? Hallo!! Forventes det at vi skal finne en mening i dette? Ok..ok, man kan vel på mange måte si at ME AND YOU AND EVERYONE WE KNOW delvis handler om de unges syn på seksualitet, men jeg ble verken klokere eller dummere av det Miranda July prøver å formidle her. Jeg antar at dette på mange måter er en film du enten elsker eller hater, for meg ble det sistnevnte. Som drama fenget den ikke, som komedie…vel, jeg tror faktisk ikke jeg lo en eneste gang. De merkelige karakterene fremstår som overdrevent seriøse og de stemningsfylte skildringene av alt mellom himmel og jord fjerner dessverre mye av det som kunne blitt morsomt.
Det ligger helt sikkert en dypere mening i historien, men helt ærlig så har jeg verken tid eller lyst til å bruke mer tid på denne underlige kunstnerfilmen. Verken karakterene, historien, de underliggende metaforene eller den godt skjulte humoren (hvis den finnes overhodet?) klarte å fenge, jeg finner rett og slett ingen god grunn til å gjenbesøke Miranda Julys merkelige verden. Terningkast 2.
Kommentarer
Ingen kommentarer enda. Føl deg fri til å være førstemann!