National Treasure

Som seg hør og bør i en ekte eventyrfilm kastes vi rett ut i skattejakten. Ben Gates (Nicolas Cage) og hans mannskap er på jakt etter et avgjørende spor av historiens største skatt som daterer mange tusen år tilbake.

Vi får fort innblikk i et utrolig nettverk av gamle presidenter, frimurere, templer og bøttevis av historiske symboler og ledetråder for å finne skatten. Dette skal være en skatt som har skiftet eier mange ganger og blitt større hver gang. Faktisk så stor at det gamle selskapet av skattebeskyttere gjemte den unna for at ingen enkeltperson hadde rett til å ha en så stor skatt for seg selv.

Det kommer nok ikke som noen stor overraskelse for noen når en av samarbeidspartnerne til Ben Gates svikter han og starter skattejakt på egenhånd. Det blir et kappløp for å komme frem først til neste ledetråd som forhåpentligvis leder dem til skatten.

Det er mye bra å si om denne filmen, vi kan jo starte med skuespillerne. Nicolas Cage som den moralske og stort sett rettmessige Ben Gates er jo alltid bra, og holder historien hele veien. Når det gjelder resten av hovedrollene vil jeg trekke frem Sean Bean som forøvrig spiller sjefsondingen. Denne mannen må være en av tidenes beste onding-skuespiller, det er meget overbevisende og troverdig å se at han svikter sine venner for å fikse ting på egenhånd. Vi har jo sett det før både i GoldenEye og Lord of The Rings.

Selve filmen er ingen Oscar-kandidat, men det hadde vel ingen forventet heller. Når Jerry Bruckheimer produserer filmer, vet vi hva vi får. Vi får meget god action-underholdning, spektakulære stunts og en helt grei historie. Dette gjelder også for National Treasure. Men denne filmen har også noe annet som vi har savnet etter Indiana Jones. Vi serveres en utrolig spennende og hesblesende eventyr-skattejakt av høy klasse med alt som hører med. Myter, ledetråder og skumle huler. Her kommer alt.

Bruckheimer har gjort det igjen, bra tidsfordriv. Terningkast 4.