Over the Hedge

Over the Hedge starter veldig seigt, men i siste halvdel tar den seg opp og det blir både morsomt og spennende.

Regissørene Tim Johnson (mannen bak Antz) og Karey Kirkpatrick har med Dreamworks i ryggen (som fra før har fått fram filmer som Shrek og Madagascar) stått for Over the Hedge, eller Over hekken som den blir kalt på norsk. I originalversjonen finner du navn som Bruce Willis, Garry Shandling, Wanda Sykes og Nick Nolte på rollelisten. I den norske versjonen, som anmeldes her, står blant annet Trond Espen Seim, Johan Golden, Tone Damli Aaberge og Anders Bye for stemmene.

Vaskebjørnen RJ er ille ute. I sin jakt på mat har han ertet på seg en diger bjørn med psykopatiske trekk. Hvis RJ ikke skaffer ny mat til bjørnen innen en uke, kommer han selv til å bli flintsteik på bamsens middagsbord. Desperat finner han de perfekte ofre som i sin uvitenhet kan hjelpe ham med å skaffe mat til sitt lodne mareritt. Ofrene består av en brokete familie bestående av pinnsvin, rotter, skunk, ekorn og en godmodig skilpadde som er deres kloke overhode. De har nettopp våknet fra vinterdvalen og er allerede i gang med å sanke mat til neste vinters lange søvn. RJ tar lederrollen i den lille gruppen. Målet er å lede de godtroende dyra over hekken og inn i sivilisasjonen hvor alskens godsaker venter dem. Hvem vil vel ha tørre nøtter? Det de andre ikke vet er at lenger inne i skogen ligger et loddent beist og venter. Og på den andre siden av hekken venter et rasende fruentimmer som setter svært liten pris på rotter og andre skadedyr.

Tematisk faller Over hekken i smak. Natur i konflikt med sivilisasjon er et velkjent tema, men føles likevel ikke oppbrukt. Denne gang er det naturens side vi får se gjennom øynene til skogens ikke akkurat mest staselige dyreforsamling.

I første halvdel blir jeg derimot ikke overbevist. Animasjonen er ikke fantastisk, og dette gjelder spesielt menneskene som ser ut som om de kunne vært tatt ut fra To Gode Naboer (bortsett fra det skal jeg ikke nevne et vondt ord om våre tsjekkiske venner). Klisjeene står også i kø, og jeg kunne spesielt spart meg det velbrukte innslaget hvor rask progresjon blir akkompagnert med dårlig musikk.

Men i siste halvdel tar Over hekken seg opp og det blir både morsomt og spennende, animasjonen virker også bedre, men det er selvfølgelig mulig dette er et synsbedrag. Moralen kommer tydelig fram uten at du må være i barnehagealder for å ha glede av den. Både voksne og barn vil antakeligvis sette pris på å se den skadedyrfikserte businessdama med uønsket punkesveis. (Kremt. Sa jeg noe om moral?) I tillegg er det stor moro når vi får se verden gjennom øynene på et ekorn i adrenalinrus, samtidig som jeg ler høyt når jeg får høre nabolagets fryktinngytende hunds egentlige tanker.

Når det gjelder stemmene gjør Trond Espen Seim en god jobb som RJ. Johan Golden er mer ujevn som skilpadden Verne. Joda, skilpadder er avbalanserte og trege, men direkte uinspirerte er de vel ikke. Tone Damli Aaberge kunne også vært bedre, men jeg ble likevel positivt overrasket siden hun kan skilte med å være den kjedeligste idoldeltakeren med de kjedeligste sangene som kom langt. Men idol til side: Over hekken startet på en ugrei treer, men klatret seg opp til en greiere firer.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Føl deg fri til å være førstemann!

    Skriv en kommentar