A Touch of Spice

A Touch of Spice eller Politiki kouzina som den heter på originalspråket handler om en gresk gutt som bor i Konstantinopel. Her lærer han kokekunstens hemmeligheter av sin bestefar som forteller at mat dreier seg om å tilsette nye krydder for å oppnå ønsket effekt. Men når den politiske situasjonen tilspisser seg blir den lille familien splittet. Gutten, som heter Fanis, og hans far blir deportert til Hellas, mens moren og bestefaren blir igjen i Tyrkia. Moren kommer etter senere, men bestefaren forblir i Konstantinopel.

Gjennom filmen, som for øvrig er delt inn i tre deler (forretten, hovedretten og desserten), møter vi Fanis gjennom tre ulike livsstadier (barn, ungdom og voksen) som alle dreier seg om mat, krydder og lengselen etter bestefaren og hjembyen. Fanis prøver å tilpasse seg sin nye hverdag men det er ikke alltid like enkelt, han føler seg som greker i Tyrkia og som Tyrker i Hellas, og etter hvert som tiden går gir han opp matlagingen.

A Touch of Spice er en lavmælt film om mennesker som blir fremmedgjorte i egne samfunn. Bruken av mat som allegori for politikk og politikk som allegori for mat er oppfinnsom i seg selv, og i første halvdel glimter det av og til i noe som kan kalles originalitet. Men originaliteten kommer dessverre aldri helt fram og det hele blir ganske ensformig, det finnes grenser for hvor lenge matlaging på film kan være interessant, maten ser ikke spesielt innbydende ut en gang. Når det gjelder temaet så er det faktisk ganske interessant og jo da, jeg blir rørt og jeg synes noen hendelser er komiske, likevel tar aldri følelsene overhånd, og på toppen av det hele føles filmen en smule for lang selv om den bare er 1 time og 48 minutter.

A Touch of Spice spikrer seg neppe fast i hukommelsen, men jeg lærte tross alt noe om forholdet mellom grekere og tyrkere og hvordan det føles å befinne seg midt i mellom. Filmen er heldigvis ikke ute etter å skape syndebukker, noe som ofte ser ut til å være målet med mange andre filmer som omhandler lignende politiske tema. Og for ikke å glemme lærte jeg at spisskum aldri skal brukes i noen form for matlaging.