Poseidon

Regissør Wolfgang Petersen leverer varene. Poseidon er en enorm og overveldende visuell oppvisning i hvordan man lager en gigantisk katastrofe av flammer og fossende vann.

Ute på de syv hav har en horde snobber og andre luksuriøse personer samlet seg på cruiseskipet Poseidon for å feire nyttår. Alt er festlig. Mennene koser seg med litt poker, damene er stort sett særdeles presentable og ungdommen er forelska som aldri før. Så skjer det utenkelige, en ørten meter høy, rullende monsterbølge buldrer gjennom mørket og kantrer båten så den blir liggende opp-ned i sjøen.

Med vår helt Robert Ramsey (Kurt Russell) i spissen for en liten gruppe overlevende, er det duket for en enormt spennende flukt ut fra det kantrede skipet. Det er jo akkurat dette som er styrken til regissør Wolfgang Petersen, nemlig å lage solid, heftig og spennede sommerunderholdning. Er man ute etter en tankevekkende dramatisk skildring er det bare å ignorere denne mannen.

Det som løfter denne filmen i forhold til en del andre innen sjangeren er at man ikke dveler i lang tid ved de forskjellige karakterenes historie eller kjedelige kjærlighetshistorier, det tar bare få minutter før vi kastes inn i et helvetes inferno, og slik skal det være. Spenningen er tidvis neglebitende og intens så det virkelig monner.

Man nevnte også Kurt Russell litt lenger opp, og han kan vi alltids nevne igjen. Denne rutinerte actionhelten er på ingen måte over toppen, og han er heller ingen dårlig skuespiller, som noen kanskje vil påstå. Til tross for en del dvaske rollevalg, har han stort sett gjort en god figur i alle filmer han har prøvd seg på. Denne filmen bærer han dog ikke alene, for som hans datter har vi den blendende vakre og enormt talentfulle Emmy Rossum. Denne jenta gjør rett og slett noe med filmen, hun tilføyer noe herlig som jeg ikke helt klarer å sette fingeren på.

Men jeg skal ikke lure noen, dette er først og fremst en enorm og overveldende visuell oppvisning i hvordan man lager en gigantisk katastrofe av flammer og fossende vann i bibelske proporsjoner. Åpningsscenen vitner dessuten om at den tyske herren Wolfgang vet hvordan man skal gi folk forhåpninger om noe stort. Vi får en flytur rundt det gigantiske skipet, hvor vi gjentatte ganger ser en fyr som jogger rundt i trapper og på diverse båtdekk samtidig som vi fortsetter rundt uten å klippe, og til slutt møter vi han igjen på dekket. Fortsatt uten noen avbrudd, slikt er herlig for øyet!

Frisk og nervepirrende blockbuster, jeg drister meg til å gi terningkast 5.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Føl deg fri til å være førstemann!

    Skriv en kommentar