DET er hva jeg kaller en skikkelig jentefilm! Men jentefilm eller ikke… dette var rett og slett knakende bra! Vanligvis liker jeg ikke slike filmer (episke kostymedrama fra 1800-tallet har aldri helt vært min smak), men de sjarmerende karakterene, den herlige dialogen, de flotte landskapsskildringene og den tidløse kjærlighetshistorien gjør dette til et av unntakene.
I et landlig hjørne av England på slutten av 1800-tallet, hører fru Bennet spennende nyheter. En singel og rik ung mann har flyttet til et gods i nærheten, på Netherfield Park. Med fem døtre og ingen formue gjør hun det til sin oppgave å gifte bort en av dem til ham.
Skuespillerne skal ha mye ros for at en film av dette kaliberet klarte å underholde en kar som meg i over 2 strake timer. Å se et kostymedrama fra 1800-tallet har ikke akkurat vært mitt høyeste ønske i livet, men nå som det er gjort og jeg har rukket å ta 20 push-ups for å minne på meg selv om at jeg fortsatt er et skikkelig mannfolk, skal jeg innrømme at det faktisk ikke var så altfor verst. En fengslende historie satt i et vakkert landskap og blandet med en masse forviklinger, humor, en hysterisk og giftegal mor og kjærlighetsproblemer satt på spissen, gjør dette til en interessant, morsom og fascinerende fortelling som jeg vil tro at alle og enhver kan kjenne seg litt igjen i, på tross av den store tidsforskjellen.
Historien fremstilles med et lite glimt i øyet og inneholder en rekke sjarmerende og søte karakterer. Det hele fortelles med såpass stor glød og varme at man ikke kan unngå å bli revet med, i tillegg tar den for seg et tilsynelatende udødelig tema, kjærlighet. Det som likevel skiller denne ut fra andre filmer i samme sjanger er de forskjellige tvistene, troverdigheten, selve oppbygningen og fremstillingen av kjærlighetshistorien, for EN gangs skyld slipper man nemlig å pine seg gjennom klisjé etter klisjé. Det er virkelig en fryd å se at det faktisk er noen som klarer å lage en romantisk film uten å skulle ødelegge alt i løpet av de siste 5 minuttene ved å smøre på så altfor tykt med alskens kjærlighetserklæringer og jeg vet ikke hva…
Nå vil jeg ikke skrive så altfor mye om hver eneste skuespiller, ganske enkelt fordi jeg syns de fleste gjorde en fabelaktig innsats, både Mr. Darcy (Matthew Macfadyen), Mr. Bingley (Simon Woods), Mr. Bennet (Donald Sutherland), Jane Bennet (Rosamund Pike) osv.. osv… var sjarmerende, tydelig engasjerte og, ikke minst, knakende troverdige i sine roller, men Keira Knightley stjal likevel showet. Hun er fantastisk, og det er ikke så mye annet å si enn at hun eier denne filmen. Kjappe replikker, tidvis syrlig britisk humor og et par klassiske eksempler på klysete overklassefolk klarer på sitt vis å skape mer enn nok underholdning for selv en kresen fyr som meg selv, men misforstå meg ikke, PRIDE AND PREJUDICE har mye mer å by på enn dette. Alt i alt, en vakker, sjarmerende og meget underholdende film, terningkast 5.
Kommentarer
Ingen kommentarer enda. Føl deg fri til å være førstemann!