Raging Bull

I kjølevannet av kinosuksessene CINDERELLA MAN og MILLION DOLLAR BABY hører vi at til og med Rocky Balboa forbereder seg på et comeback. Da tenkte jeg det var på tide at vi i Filmbyen tok en titt på den filmen som mange ser på som den ultimate boksefilmen, nemlig Raging Bull. Filmen er basert på boken med samme navn og feiret 25-års jubileum i fjor.

Raging Bull er den biografiske filmen om middelvektmesteren Jake La Motta. Vi følger livet og boksekarrieren til en selvdestruktiv bokser full av anger. Hans kallenavn Raging Bull er tvetydig; i bokseringen er han ustoppelig, utenfor ringen er han en rasende konemisshandler. Men hans voldelige oppførsel utenfor ringen går ikke bare utover familielivet, det går også utover hans karriere.

Raging Bull blir av mange regnet som en av de beste boksefilmene noensinne, men når sant skal sies, så handler ikke filmen så mye om boksing, den fokuserer heller på noe dypere. På hvordan et menneske lever sitt liv. Raging Bull skildrer nemlig livet til en talentfull og lovende bokser, og hvordan han klarer å ødelegge dette livet. Dette er ingen klisjéfylt heltefilm om en underdog av en bokser som kjemper livet av seg for å lykkes. Dette er snarere en antihelt-film hvor den hardtarbeidende bokseren vi heier på er byttet ut til fordel for en usympatisk, voldelig og paranoid bokser. Denne hissige bokseren blir ypperlig spilt av Robert De Niro. De Niro vant en velfortjent Oscar for sin rolle – som han ikke akkurat forberedte seg dårlig til. De Niro brukte nemlig et helt år på å trene seg opp for rollen og den virkelige La Motta skal ha blitt så imponert over De Niros bokseferdigheter at han mente han like godt kunne blitt en profesjonell bokser.

Det er også i stor grad De Niro sin skyld at Raging Bull i det hele tatt ble laget. Han måtte nemlig overtale sin venn Martin Scorsese til å lage filmen. Trespannet Scorsese, De Niro og Joe Pesci kjenner de fleste til gjennom mafiasuksessene CASINO og GOODFELLAS, og det var nettopp i Raging Bull trioen jobbet sammen for første gang. De Niro spiller som sagt ypperlig. Både som en ung og veltrent bokser, og senere som en langt tyngre og aldrende taper gjør han, etter min mening, kanskje sin beste rolle noensinne. Joe Pesci sin tolkning av Joey, Jake sin manager og bror, er også meget bra utført. Han er kanskje ikke like rappkjeftet og hissig som vi er vant med fra CASINO og GOODFELLAS, men tendensen er der helt klart. Det er nesten litt synd at så mange umiddelbart forbinder Pesci med Home Alone filmene, for han er en eminent skuespiller når han får de rette rollene.

Skuespillet i Raging Bull er altså upåklagelig, det samme er enkelte av boksescenene, som senere har gjort filmen til den klassikeren den er. Filmen presenterte nemlig noen av de mest realistiske og velkoreograferte boksescenene filmverdenen hadde sett når filmen kom ut i 1980. Dagens boksefilmer sliter faktisk med å overgå noen disse scenene når det gjelder realisme og koreografi. Enkelte vil kanskje hevde at noen av boksekampene i filmen er litt for lite detaljerte og at man ikke fokuserer nok på selve boksingen, men det er jo ikke boksingen Raging Bull egentlig handler om. Den handler om forfallet av karrieren til Jake La Motta, og det er nettopp her jeg ikke klarer å se noe ekstraordinært med denne filmen.

Det er godt mulig at Scorsese har gjort en utmerket jobb med å få frem den virkelige Jack La Motta sitt liv på skjermen, problemet er bare at det hele nesten føles litt kjedelig. Velspilt og nydelig å se på til tross; Raging Bull klarer aldri å engasjere slik jeg hadde håpet, og man føler ikke med hovedpersonen i så stor grad Scorsese trolig hadde ønsket. Dette er utrolig synd, for Raging Bull har etter alle kjennemerker potensiale til å bli sett på som et mesterverk. Men på samme måte som Jack La Mottas karriere, klarer ikke filmen utnytte sitt potensiale til det fulle.

Raging Bull gjør altså ingen knockout på konkurrentene CINDERELLA MAN og MILLION DOLLAR BABY, men kjemper seg mesterlig igjennom samtlige 15 runder og havner til slutt på en 5’er. Tidenes boksefilm? Den må i så fall gå omkamp med en del andre boksefilmer.