Six Feet Under

Six Feet Under er serien som har tatt Norge og resten av verden med storm. Kritikerne elsker den, prisene hagler og publikum sitter fjetret foran fjernsynsskjermene. Alan Ball, som fra før har skrevet manuset til den Oscarvinnende American Beauty, er seriens skaper i samarbeid med gjesteforfattere og regissører, deriblant den gode, gamle Kathy Bates.

Familien Fisher driver begravelsesbyrået Fisher & Sons i solfylte California, hvor kontakt med sørgende mennesker er en del av hverdagen. Men når far Fisher selv omkommer i en ulykke befinner den resterende familien seg i en situasjon som er fullstendig ny for dem. Den utflyttede sønnen Nathaniel Fisher kommer hjem til sin mor, bror og søster som alle takler tapet på ulike måter. Likevel må familiebedriften rulle videre.

Six Feet Under klarer på en perfekt måte å kombinere det dystre og alvorlige med det bisarre og komiske. Karakterene er sammensatte og troverdige, de har alle sine særpreg som er tøyd akkurat så langt strikken holder, likevel får jeg aldri følelsen av at den noen gang står i fare for å ryke. Tema som død, sterk religiøs tro, homofili, narkotika, selvmord, psykiske sykdommer og sex er alle fremtredende. «Herregud» tenker du kanskje nå og ser for deg alle amerikanske såpeserier smeltet sammen til en eneste stor mølje. Men slik er det heldigvis ikke. Selv om voksenfaktoren er stor, blir aldri Six Feet Under parodisk eller latterlig. Tvert i mot. Med mesterlig hånd får det hele et sterkt særpreg uten at seerne av den grunn får problemer med å kjenne seg igjen i karakterene og situasjonene. Selv om homoerotikk og mentale pasienter ute av kontroll kan få de fleste til å følge spent med, mener jeg det er medmenneskeligheten og evnen til å overkomme egne sorger som får Six Feet Under til å framstå som noe unikt.

Døden er alltid et fascinerende tema, og samtidig som Six Feet Under tar tak i dødens styggeste og mest seriøse sider, blir vi vitne til hvor komisk en dødsårsak kan være og hvor irrasjonelt sørgende mennesker kan oppføre seg. Balansegangen mellom alvor og svart humor er et av seriens sterkeste kort.

Skuespillerne gjør en fantastisk jobb. Frances Conroy gjør en fabelaktig tolkning som sørgende hustru som også tilfeldigvis har vært utro. Hun er svært troverdig i rollen som mor, her er det ingen trippende hæler eller utfordrende positurer, nei, hun har buksa akkurat høyt nok i livet og en formanende men mild mine som får meg til å tro at hun like gjerne kunne vært min mor.

Barna, som spilles av Peter Krause, Michael C. Hall og Lauren Ambrose gjør også en god jobb; Krause som livlig sønn, Hall som forknytt sønn og Ambrose som utagerende datter; sammen utgjør de en svært interessant forsamling karakterer, ingen er strømlinjeformede eller enkle, alle har problemer å stri med både innvendig og ute i det virkelige liv.

Hvis jeg skal trekke fram en svakhet må det være at noen av episodene får et lett preg av at de skal omhandle et spesifikt tema og moral for hver gang, noe som kan minne litt om konseptet for serier som Seventh Heaven og Step by Step. Men dette er flisespikkeri.

Hvis du vil være sikker på at familien tar godt vare på deg om ulykken skulle være ute, kan du slå et slag for felles maratonaften med sesong 1 av Six Feet Under. Sannsynligvis vil dere gå fornøyd til sengs med visshet om at noen vil besøke graven og vanne blomstene som gror over det som en gang var et menneske.

Six Feet Under får en stødig sekser, så løp og kjøp, slå deg ned og nyt. Serien anbefales på det varmeste.