Something Like Happiness

Dette kritikerroste dramaet fra øst-Europa starter mildt sagt tregt, men henter seg sterkt inn mot slutten.

Dette er historien om ett knippe vidt forskjellige mennesker, som alle har til felles at de bor i samme nedslitte blokk i en typisk tsjekkisk industriby. Hovedpersonen er Monika, som savner kjæresten sin enormt. Han har nemlig tatt turen til USA for å finne et bedre liv. Litt høyere opp i blokka finner vi foreldrene til Monikas barndomsvenn Tonik. Denne karen har flyttet ut, og bor på en liten gård som han driver sammen med ei tante, og forholdet mellom han og faren er mildt sagt anstrengt.

Enda lenger opp i blokka finner vi en alenemor som er på vei inn i en dyp depresjon, og Monika må ta seg av de to sønnene hennes når hun blir lagt inn.

Mange karakterer og like mange unike historier er bakgrunnen for denne tidvis brukbare filmen. Det tar riktignok en del tid før man helt skjønner hva alle folka har med hverandre å gjøre, men det forklarer seg selv ganske greit utover i filmen. Det var dette som dro meg inn igjen i filmen, etter en noe kaotisk og forvirrende første halvtime.

Skuespillerprestasjonene er det klart beste i denne filmen, det finnes faktisk ingen som utmerker seg negativt, og det er ikke ofte man kan påpeke det etter å ha sett en film. Som kjent er likevel ikke gode skuespillere nok til å redde en film, men her er det mer å hente.

Først og fremst den unike sammensetningen. Ved første øyekast er dette en langdrøy og tam forestilling, ikke ulik filmen Grbavica som vi anmeldte i går. Det er når man ser nøyere etter sømmene, at Something Like Happines, også kjent som Stestí, viser seg frem fra sin beste side. Den genuine medfølelsen for folk rundt seg, og ikke minst den sjarmerende væremåten, gjør hovedpersonen Monika til en av de mest rørende karakterene jeg har sett på lenge.

Nå har dere helt sikkert fått inntrykket av at dette er en skikkelig tam og dritseriøs film, men som sagt, her spiller den unike sammensetningen inn. Til tross for den seriøse basisen, har de likevel lagt inn noen småkomiske situasjoner og foruten den første halvtimen er dette egentlig en ganske underholdende og lettfordøyelig film. Den får en sterk firer!

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Føl deg fri til å være førstemann!

    Skriv en kommentar