Sønner

Lars er badevakt i en svømmehall på østkanten i Oslo. Han har et godt hjerte, men temperamentet antennes fort og voldsomt. Dette har vært et problem for Lars hele livet. Sammen med bestekompisen Jørgen har han en trøblete ungdomstid bak seg. En dag drar Lars kjensel på Hans, en middelaldrende mann som har et rykte for å tukle med tenåringsguttene i bydelen. Så kommer Lars i kontakt med Tim, en gutt som har vært sammen med Hans. Lars går til aksjon. Fornuften forsvinner og raseriet overtar. Lars aner ikke hvor mye skade han er i ferd med å gjøre.

En intens, brutal og tidvis kvalmende opplevelse som, foruten å levere sin del med spenning og drama, sørget for både dyptgående karakterskildringer og harsk hverdagsrealisme på sitt verste. SØNNER har med sin hardtslående historie og ømtålige tema truffet en nerve, både hva angår såkalt rettferdighet, ødelagte liv, pedofili og samfunnet generelt, som etterlot meg delvis nummen og med intet annet enn en fryktelig bitter smak i munnen etter endt visning. For dette var ikke bare lett å svelge, spesielt ikke med en ekstremt overbevisende Henrik Mestad i rollen som den pedofile Hans. Det krever enormt med guts for å ta en slik rolle og, om mulig, kreves det enda mer talent for å lykkes. Og lykkes, det har han. Her serveres vi en iskald forestilling som tidvis ga meg frysninger langt nedover ryggraden.

Det kan ikke nektes for at SØNNER har en meget modig historie i bakhånd som videre legger opp til en rekke finfine skuespillerprestasjoner. Den slår kanskje aldri ut i sin fulle blomst, men om dette skyldes den delvis langsomme oppbygningen, skal forbli usagt. For SØNNER er utvilsomt en dyptgående og grundig fortelling som ikke har latt seg sensurere. Her spares det ikke på kruttet, tvert i mot så får vi faktisk slengt temmelig åpenlyse overgrepsscener rett i trynet (noe som får meg til å stusse litt over 11-årsgrensa). Enda verre er nesten scenene som slett ikke viser overgrepene, men som heller fokuserer på det kyniske forspillet, de intime detaljene og deretter overlater resten til oss. Dette er scener som utvilsomt kan slå knockout på enhver som ikke er forberedt på hva de har i vente.

SØNNER er definitivt en noe besk filmatisk opplevelse. Den setter et usminket fokus på grusomhetene pedofili fører med seg. Blandingen av hat, traumer, raseri og nyttesløshet som kan spores tilbake til dette føler jeg at har blitt fanget på meget solid vis av regissør Erik Richter Strand. Dette er likevel en noe ujevn film. Men, for all del, har du magen til å takle et ærlig og brutalt portrett av pedofili, da er SØNNER helt klart verdt å få med seg. En sterk firer.