Team America: World Police

Det er mulig dette ikke faller helt i smak hos alle som leser dene anmeldelsen, men jeg har aldri vært noen stor fan av South Park. Jeg forstod egentlig aldri hvorfor den serien ble hypet så voldsomt, og syntes filmen ble langtekkelig og ikke særlig morsom.

Men Trey Parkers nye baby, Team America, er en herlig original parodi på amerikansk politikk og patriotisme.

Anslaget settes til Paris, der en gjeng sinte terrorister skal utføre sine synder, når spesialgruppen Team America ankommer. Våre helter bruker alle nødvendige midler for å likvidere de skjeggprydede og skjortelbærende terroristene, noe som medfører total ødeleggelse av det meste Paris har å by på av turistattraksjoner.

Anslaget fungerer glimrende, og mye av dette skyldes også dukketeateret som tilfører en god mengde artige situasjoner og en usannsynlighet som også fungerer som et spark til Hollywoods effektelskov. For det er ikke bare amerikansk patriotisme og dumskap som får så hatten passer. Hollywood og spesielt actionfilmens sjanger blir parodiert strålende gjennom en herlig, svulstig dialog. Heller ikke i Team America klarer skaperne å frigjøre seg fra enkelte musikalske akter. Men i og med at filmen fra første frame forteller at den er til for å bryte konvensjoner og sjangerregler fungerer dette bra. Spesielt sangen «America, fuck yeah!» fungerer strålende og setter seg uhyggelig fort på hjernen.

Utover i filmen viser det seg at Nord Koreas enehersker Kim Jung Il planlegger et enormt terrorangrep så stort som 9.11 ganger 1000, altså 911 000. Det er her filmen desverre ikke helt klarer å innfri forventningene man har etter en slik åpning. Den klarer aldri å komme seg opp og videre fra den gode starten, og som i de fleste av actionfilmene den fint parodierer, klarer den ikke å avslutte i samme stil som den åpner. Forløpet blir rett og slett litt for åpenlyst og mangler noen gode vendinger.

Uansett er dette en film som nok vil glede alle South Park fans. For den oppfyller, og vel så det. Det varmer å se amerikanere gjøre narr av sitt eget land, men mot slutten blir det litt for mye MTV Celebrity DeathMatch, og litt for lite originalitet og overraskelser. Jeg ender opp med en god firer.

PS. Noe overraskende er det at ikke kongen av amerikansk patriotisme og idioti, President George W. Bush er fullstendig utelatt fra filmen.