The Ant Bully

The Ant Bully handler om ti år gamle Lucas, som sliter med det meste. Han har ingen venner, og bøllene er stadig slemme mot han. For å få ut frustrasjon pleier Lucas å plage maurene i hagen, men når han en dag nesten drukner hele kolonien, har småkrypene fått mer enn nok. Koloniens trollmaur lager en magisk drikk som gjør at Lucas blir krympet til deres størrelse, primært for å få sin straff. Etter en kort konfrontasjon med dronningen, kommer de derimot frem til at det vil være lurere å lære han litt om maurenes skikker.

Det florerer med animasjonsfilmer på kino i høst, men det blir kanskje litt i det meste laget? The Ant Bully er neste ut, og den er kanskje den mest actionfylte av alle. Store koordinerte slag med tusenvis av insekter, gigantiske vannkatastrofer og en Rambo-lignende skadedyrbekjemper er noen av ingrediensene i denne historien. Det er disse sekvensene som er filmens styrke, da de faktisk er ganske storslåtte og tøffe. Se for deg en koalisjonsstyrke med maur, fluer, mark, frosker og alt hva hagen din kan by på, og sett disse i et scenario hvor de alle kjemper sammen i mengder på mange tusen. Skikkelig machounderholdning på en ny og festlig måte.

The Ant Bully er dessuten en fargesprakende og lystig film, tegningene og animasjonene er meget gode. Spesielt scenene hvor maurene blir skylt vekk av fossende vegger av vann, er et godt stykke arbeid. Selv om dette er en skikkelig barnslig film på visse områder, er den overraskende ærlig når det gjelder massemord av de små vennene våre. De er riktignok bare insekter, men når de har personligheter og kan snakke, så kan det vel skremme de yngste litt når sjutusen av dem stryker med på den tida du rekker å blunke? For oss skikkelige mannfolk, er det derimot positivt. Problemet er at dette stort sett er alt som er verdt å nevne på plussiden.

Karakterene er det som plager meg aller mest, de er dumme og alle oppfører seg som plagsomme småunger, selv de største lederne i kolonien. De såkalte problemene ser ikke ut til å bry maurene stort, de viser ingen følelser og leker seg gjennom hverdagen, selv om de var like ved å bli utrydda dagen før. Totalt sett blir dette likt veldig mye vi har sett før. Det å kunne se verden fra en liten maurs perspektiv kan knapt nok kalles nytt og spennende, uansett hvor lekkert de har klart å lage det. Foruten de mye omtalte actionsekvensene er ikke dette noe særlig å skrive hjem om, det blir mer en ordinær studie av små ting på nært hold enn en fullverdig animasjonsfilm. Et svakt terningkast 3 er alt denne fortjener, sats heller på en av de mange konkurrerende filmene i samme sjanger denne høsten.