The Constant Gardener

THE CONSTANT GARDENER har utvilsomt en meget gjennomtenkt og bra historie, men det tar aldri helt av. For en thriller å være ble dette skuffende tamt. Spenningselementet var aldri ordentlig til stede, på tross av en interessant oppbygning av plottet, uteble intensiteten som skal til for å ta en slik film opp på det neste nivået. Resultatet har blitt en solid film som mangler det lille ekstra.

Når idealistiske Tessa blir myrdet i Kenyas ødemark, våkner den slumrende samvittigheten i ektemannen Justin, en korrekt og tilknappet diplomat ved ambassaden i Nairobi. Han vil finne sannheten om tragedien. Det kan koste ham dyrt.

Selv om intensiteten manglet, ble jeg delvis revet med i den tidvis engasjerende historien om kynisk politikk og grov utnyttelse av de fattige og hjelpeløse i den tredje verden. Mye takket være knakende gode skuespillerprestasjoner av Ralph Fiennes, som virkelig glir fint inn i rollen som en politisk korrekt diplomat, og det lille (store i dette tilfellet!) sjarmtrollet Rachel Weisz. Problemet til filmen er at den ikke helt klarer å blande den tragiske kjærlighetshistorien med det store politiske spillet som foregår rundt dem. Det virker ikke som om de har klart å bestemme seg for HVA de vil lage, og på grunn av vinklingen til plottet og selve oppbygningen av historien forblir det hele litt distansert og følelsesløst.

Dette er ingen dårlig film i den forstand, men spenningen uteble ganske enkelt gjennom store deler av THE CONSTANT GARDENER, den er likevel ikke FULLT så slapp som tittelen skulle tilsi! Jeg skal innrømme at jeg hadde forventet meg magi på det store lerretet ettersom geniet bak Cidade de Deus, en av de beste filmene fra 2002, sto bak prosjektet, nemlig Fernando Meirelles. Han har ikke truffet spikeren på hodet denne gangen, men filmen har tidvis gode tendenser. Dessverre er ikke ustabil, ristende og kjappe kamerabevegelser nok til å skape den ønskede intensiteten til en thriller av dette kaliberet.

På tross av en kompleks historie, en rekke mer eller mindre interessante politikere og idealister, en brutal skildring av kulturelle forskjeller og et innsyn i en verden hvor mektige korporasjoner og penger utgjør den store forskjellen, blir filmen for overflatisk. Man får et lite innblikk i det massive og kyniske politiske spillet som foregår bak lukkede dører, men som nevnt tidligere, klarer det dessverre aldri å engasjere så voldsomt mye ettersom historien aldri går i dybden. Kjærlighetshistorien fungerer også kun delvis, lidenskapen, savnet, den bunnsolide kjærligheten og motivet Justin (Fiennes) måtte ha for å gå gjennom såpass mye trøbbel for sin avdøde kone Tessa (Weisz), blir delvis åpenbart først halvveis ut i filmen. Selv ikke da var jeg 100% overbevist, altså… det prøves på å bygge opp en historie rundt en udødelig kjærlighet som jeg rett og slett ikke finner troverdig. THE CONSTANT GARDENER er kort og godt en solid, tidvis glimrende og kompleks film som mangler det lille ekstra, terningkast 4.