The Da Vinci Code

Den berømte symbolforskeren professor Robert Langdon (Tom Hanks) blir innkalt til museet Louvre i Paris en kveld en kurator er blitt myrdet, og det ligger tilbake et mystisk spor av symboler og ledetråder. Med sitt eget liv på spill, avdekker Langdon, med hjelp fra politikryptologen Sophie Neveu (Audrey Tautou), en serie forbløffende hemmeligheter som ligger gjemt i arbeidene til Leonardo Da Vinci. Alle peker i retning av et mystisk brorskap som er viet til å vokte en eldgammel hemmelighet som har vært bevart i 2000 år.

Det er like greit å innrømme det først som sist; i motsetning til rundt halvparten av jordens befolkning har jeg IKKE lest boka til Dan Brown, og bortsett fra at katolikkene ser ut til å ha tatt seg veldig nær av innholdet, hadde jeg liten anelse av hva jeg bega meg på ut på. Det tok likevel ikke lang tid før jeg skjønte hvor dette bar hen og på tross av et tidvis altfor komplisert plot med en rekke mysterier, gjemte koder, uløselige gåter, dobbelspill og jeg vet ikke hva.. Så klarte den stort sett å holde på interessen min gjennom de 2 timer og 30 minuttene den varte. Det skal legges til at jeg er meget interessert i emnet historien tar for seg og en religiøs ”dekkoperasjon” i stor skala har fascinert meg helt siden STIGMATA tok opp en lignende problemstilling helt tilbake i 1999. Selv om det meste av det som ”avsløres” i DA VINCI CODE selvfølgelig er ren bullshit, er det alltid litt spennende å fundere på slike mysterier.

Når det er sagt må jeg bare innrømme at Tom Hanks skuffet stort, dette er vel det nærmeste han kommer en dårlig rolle og selv om den noe radikale hårklippen hans faktisk passet overraskende bra, virket det ikke som om han helt hadde kommet til bunns i karakteren sin. Lite innlevelse og troverdighet preget store deler av hans prestasjon. Heldigvis har man en solid rolleliste i bakhånd som delvis klarer å veie opp for nettopp dette og som består av den alltid like bedårende Amélie.. Erhm, jeg mener Audrey Tautou, Alfred Molina og Jean Reno. Det er likevel Paul Bettany og Ian McKellen som stjeler storparten av showet med sine noe karismatiske og tidvis psycho rollefigurer.

På tross av sine mangler og grusomt innviklede historie kommer man ikke bort fra at dette i det store og hele er en ganske underholdende film med en fabelaktig stemning (mye takket være glimrende filmmusikk, props til Hans Zimmer som har truffet spikeren på hodet), en relativt god oppbygning og en masse mer eller mindre interessante teorier og mysterier å bryne seg på. Jeg syns likevel det tok av litt vel mye av på slutten, eller skal jeg si de 14 forskjellige sluttene, her har de nemlig ikke spart på kruttet når det gjelder den store finalen. Det ble nesten litt plagsomt når man hele tiden var sikker på at de var ved å runde av showet, så dukker det plutselig opp en ny ledetråd som gir historien en helt ny vending, gang på gang… Kort sagt så ble filmen hakket FOR komplisert for mitt vedkommende, men klarer man å holde følge hele veien (eventuelt ha lest boka på forhånd) vil man helt sikkert få et større utbytte av DA VINCI CODE enn hva jeg fikk. Terningkast 4.