The Family Stone

Noen vil kanskje påstå at det er i tidligste laget å lansere en julefilm i november og at julen i realiteten ikke begynner før tidligst i desember. Denne «noen» er kanskje meg, og kanskje mener denne personen i tillegg at det skal mer til enn en solid rolleliste til for å lage god film.

FAMILY STONE er historien om familien Stone og deres årlige julefeiring. Familiens eldste sønn kommer i år hjem med sin nye kjæreste som skal presenteres for foreldre og søsken. Den bohemske familien tar imot sin gjest – en knalltøff forretningskvinne fra New York – med en blanding av forlegenhet, forvirring og fiendskap. Før julehelgen er omme, vil gamle forhold rakne og nye formes, hemmeligheter bli avslørt, og familien Stone vil samles gjennom sin eksepsjonelle kapasitet for kjærlighet og varme.

Hadde det ikke vært for det underliggende juletemaet til FAMILY STONE, hvor kjærligheten blomstrer og alt kan tilgis under dekke av den såkalte ”juleånden”, kunne dette på mange måter gjenspeilet et dagligdags Ricky Lake-show med sin unormalt store del av brysomme intriger, overraskelser og familietrøbbel. Men det er altså i slike filmer at vi tillater det meste, uansett hvor tåpelig og fjernt plottet enn virker. Eller, det var helt til jeg støtte på denne lille søppelhaugen av en julekomedie som har fjernet julestemningen og erstattet den med det imponerende grusomme irritasjonsmomentet som er Sarah Jessica Parker. Ikke nok med at hun kun gjennom sin enkle tilstedeværelse kan få enhver stakkar til å gnage av seg arma ut av ren irritasjon, men her prøver hun altså i tillegg å spille en fryktelig irriterende person – og med usedvanlig stor suksess må jeg legge til. Resultatet har blitt bra, det har rett og slett blitt altfor forbasket bra. Visse scener var ren pinsel å snegle seg gjennom, mens andre fikk meg til å mimre om de gode gamle SEX AND THE CITY-dagene (noe som sier litt) da dette kvinnemennesket kun var å finne på TV, og langt, langt unna meg.

Når det er sagt, så tar heldigvis FAMILY STONE en positiv vending rundt halvveis ut i filmen hvor det blir betraktelig mindre av Sarah Jessica Parker og en god del mer av den ellers glitrende rollelista i form av sjarmklumpen Rachel McAdams, Luke Wilson, Craig T. Nelson, Dermot Mulroney, Diane Keaton og Claire Danes. Dessverre er gleden heller kortvarig, og selv om filmen faktisk tar seg opp til en viss grad, er det på dette punktet at den noe åpenlyse og altfor bisarre tvisten til historien for alvor begynner å sette inn. Jo da, FAMILY STONE har utvilsomt sin del av snodige karakterer samt et par rørende og morsomme scener å by på, likevel opplevde jeg aldri på noe tidspunkt å bli overdrevent engasjert i verken handlingen eller karakterene. Terningkast 2.