The Good, the Bad and the Ugly

For en knapp uke siden gikk jeg til innkjøp av den kanskje mest kjente westernfilmen gjennom tidene, nemlig Sergio Leones The Good, the Bad and the Ugly fra 1966. Filmen har blitt mesterlig restaurert og kan endelig nytes i sin fulle skjønnhet på TVen hjemme i stua. Ikke nok med at filmen i seg selv er en klassisk westernjuvel, på denne DVDen er det i tillegg fullpakket med ekstramateriale som gir flere timers ekstra underholdning.

Clint Eastwood vender tilbake som den uslåelige barskingen uten navn. Denne gangen har han gått sammen med to revolvermenn (Lee van Cleef og Eli Wallach) for å lete etter en formue i gull. Men lovløse menn med sterk vilje har ikke lett for å samarbeide. De oppdager snart at den største utfordringen ikke ligger i å finne gullet, men å holde seg i live i et land hjemsøkt av borgekrig.

Dette er et mesterverk av en film som endelig er utgitt i sin komplette og 3 timer lange versjon, slik Leone opprinnelig hadde ønsket den. Da den kom ut i sin tid brøt den med alle maler man hadde for westerns, i stedet skapte den sin egen. Dette har gjort filmen udødelig. Sergio Leones særegne stil passer perfekt i denne settingen. Han er en mester til å bygge opp spenningen til actionscener, ofte bruker han flere minutter på å komme til poenget med scenen, men dette er en del av sjarmen. Skuespillerne er det ingenting å si på, Clintern er som vanlig i sitt ess og har nok for lengst sikret seg en plass i historien som den kuleste cowboyen ever. Eli Wallach klarer dog nesten å stjele showet i sin rolle som den rappkjefta Tuco, den evige toer.

The Good, the Bad and the Ugly er uten tvil en av de beste westernfilmene som noensinne har blitt laget. Den har stil, originalitet og er utrolig kul. At den er laget for nærmere 40 år siden legger man overhodet ikke merke til. En tidløs klassiker. Terningkast 6.