En mann som bare blir kalt Melquiades Estrada (Julio Cedillo) blir hyret av cowboyen Peter Perkins (Tommy Lee Jones) for å hjelpe til med helt vanlige cowboyting. Et vennskap dannes mellom Peter og den mexikanske herren som oppholder seg ulovlig i USA, og da det utenkelige skjer har Peter for lengst gjort et løfte med Melquiades. Om Melquiades av en eller annen grunn ender opp død, så skal Peter frakte liket tilbake til stedet hvor Melquiades vokste opp. Grunnen til at Melquiades er død er derimot ikke av den enkleste sorten. En grensevakt fyrte av sitt våpen mot Melquiades i en noe fortumlet situasjon og dermed setter Peter ut på en egen vendetta for å frakte Melquiades’ lik og den skyldige over grensen for å gravlegge ham slik han ønsket.
Hva er det jeg har sett? Er det så mange følelser som svirrer rundt i hodet grunnet en genial film? Eller er jeg bare forvirret? Etter å ha summet meg sammen er jeg blitt enig med meg selv. «The Three Burials of Melquiades Estrada» er noe av det bedre jeg har sett på lang tid. Den drar selutnevnte referanser mot Clint Eastwoods Oscar-magnet «Unforgiven» og jeg kan si meg meget enig. Hadde begge to kommet på samme tidspunkt hadde jeg dog foretrukket denne over Eastwoods western, grunnet et par helt vanvittige rolleprestasjoner. Tommy Lee Jones har jeg forsåvidt likt for en god stund siden, mens han de ti siste årene stort sett har befunnet seg i den samme trøtte karakteren, karakteren som blir jagende etter eller en annen kriminell i variert miljø. I «The Three Burials of Melquiades Estrada» er han derimot i storform. Han er sympatisk og hensynsløs på bristepunktet til gal. Han står også for regien, noe han klarer giga-overbevisende.
«Et par helt vanvittige rolleprestasjoner» var mine eksakte ord bare noen få setninger over, og de står jeg for. For i tillegg til den knakende gode Tommy Lee Jones er dette på mange måter Barry Peppers film. Aldri før har jeg sett ham overbevise som dette, og til tider er det nesten så sterkt at han egenhendig klarer å tyne ut en tåre av øyenkroken. Klimakset hans er så sterkt at det skriker inni meg, uten at jeg skal gå inn i detalj på akkurat hvor og hvordan dette foregår. Hjerteskjærende er det også å møte en av de mindre karakterene, kun kreditert som Old Man With Radio (spilt av Levon Helm). En opplevelse utenom det vanlige på en ekstraordinær reise «feil vei« over grensen. Det er nettopp her et av nøkkelelementene dukker opp: grensetrafikken. Siden dette ligger så langt inne i historien skal jeg ikke legge så stor vekt på nettopp dette da karakterene stjeler det meste av rampelyset.
Dette er altså en westernfilm, om noe spesiell og original er det fortsatt en westernfilm. På lik linje er det også likefullt en hevnfilm og en film om å holde løfter gjennom en sorgfull periode. Måten historien drives frem på er et stykke genialt arbeide, og rundt hvert eneste hjørne venter det deg en hærskare av herlige overraskelser. Regien, som Tommy Lee Jones har tatt på seg er av det bunnsolide slaget. Visuelle nytelser i en varm ørken og krystallklare bilder, gir oss akkurat den lille fordelen øynene gir oss ved å kunne leve oss inn i verdenen som åpenbarer seg bare et par metre foran stolen kroppen har plassert seg til rette i. Men dette er ikke alt.. Filmen varter også opp med et spennende karaktergalleri og ved å se på hvordan Barry Peppers karakter oppfører seg i sitt antiplatoniske forhold på hjemmebane, vitner om at forandringen hans karakter setter ut på er storartet. Til å være Tommy Lee Jones’ regidebut er jeg over meg av begeistring. Sammen med manuset, som er skrevet av en alltid like god Guillermo Arriaga (mannen bak «21 Grams» og «Amores Perros»), blir denne filmen så solid at det ikke er grunn til å gruble over hvor karakteren kommer til å ende.
Oi! Der glemte jeg nesten å nevne tonnevis av lovord om komponisten Marco Beltrami, som jeg som stor fan «Hellboy» satte stor pris på før denne filmen, men nå liker om mulig enda mer. Hans tolkning av westernsjangeren og det nymotens cowboylivet får føle på kroppen, kunne ikke blitt fremstilt bedre enn hva Beltrami klarer her. Kun ett ord er godt nok: MESTERLIG!
Jeg satt helt på kanten av stolen (ihvertfall på en psykisk måte) og klarte ikke å la meg løsrive av filmen så mye som et sekund. Tempoet og alt den leverer er av ypperste sorten og jeg kan ikke annet å anbefale denne filmperlen til alle og enhver. Det er synd at filmen ikke ble vist på samtlige kinoer over hele landet da den så utvilsomt hadde fortjent mer heder og ære enn den har fått. MEN så trår dette inn med å finne de mer gjemte filmperlene.. Dette er definitivt en av de skjulte perlene!
Kommentarer
Ingen kommentarer enda. Føl deg fri til å være førstemann!