Ticker

Steven Seagal spiller den «coole» lederen av Chicago Bomb Squad, og er den store eksperten på alt som blir sprengt i fillebiter. Tom Sizemore har rollen som den litt undervurderte politietterforskeren som tar saken i egne hender, mens Dennis Hopper har fått æren av å sprenge Chicago i luften. For det er dette det dreier seg om. En ganske vanlig oppskrift på en actionfilm. Skurk har mistet noe verdifullt. Skurk vil hevne seg. Skurk lykkes nesten.

Alex Swan, med tilknytning til IRA, planlegger noe stort. Hans eget Michelangelo som han selv kaller det. Det er bare et problem. Ray Nettles og hans kollega snubler tilfeldigvis over hans kjære og nærmeste kollega, Claire Manning, og burer henne inne. I forsøket på å få henne tilbake, truer han med å sprenge en etter en bygning i luften. Helt til hele Chicago ligger enten død eller lemlestet. Derfor er det bra at Chicago er utstyrt med verdens beste ekspert på bomber. Frank Glass! Sammen med Nettles tar de saken i egne hender.

Dette er en veldig typisk actionfilm, med en twist. Folka bak har prøvd å lage en slags virkelighetsnær actionfilm, med noen overraskende vendinger i selve filmen. Noe de bare lykkes med i en liten grad. For er det noe man vil ha i en actionfilm, så er det nettopp store eksplosjoner, heftige biljakter og noen skikkelige slåsskamper. Utenom noen eksplosjoner, finner du ikke noe annet her. Og når skuespillet er så som så, effektene dårlige, og slutten like spennende som å se gresset gro, ja da er det lite igjen av actionfilmen. Det er lett å forstå hvorfor denne filmen aldri fant veien til kinolerrete, eller hvorfor Albert Puynn ikke er blitt en kjent regissør. Det eneste som redder filmen fra bunnkarakter, er manuset!

En actionfilm uten mye action, og hvor det beste ekstramaterialet blir ødelagt, fordi det er laget amatørmessig. Ticker vil gjøre noe annerledes uten å klare det. Synd, for både filmen og ekstramaterialet har mye potensiale. Dermed blir denne lavbudsjetts filmen nettopp dette. En film som ikke når de store høydene.