Trigger

Gunnar Vikene, mannen bak «Himmelfall», er tilbake med familiefilmen «Trigger». Monica Boracco Borring står for manus.

Handlingen foregår i Oslo og omegn og omhandler den 11 år gamle Alise som har skrytt på seg at hun er en skikkelig hestejente. Hun har temmet bestefarens aller villeste hest sier hun, noe de fleste mer eller mindre beundrer henne for. Problemet er bare at Alise er redd hester, hun syns de er store og skumle og har aldri ridd i hele sitt liv, men når den ustyrlige hingsten Trigger kommer i hennes vei forventes det at hun ordner opp. Alise får hjelp av bestefaren sin, og sammen starter de en actionfylt kamp for å redde Trigger fra pølsemakerens skarpe kniver.

«Trigger» hadde gode forutsetninger for å lykkes: Gode skuespillere, et interessant tema, action, fart og spenning. Spesielt syntes jeg kjemien mellom Alise (Ann Kristin Sømme) og bestefaren (Sven Wollter) var god, det var også en del scener hvor hesten (eventuelt regissør og instruktør) gjorde et godt stykke arbeid, hesten framsto ikke bare som en hest, men som Trigger, en sammensatt hest med ulykkelig bakgrunn. Det var også morsomt å se Robert Skjærstad (fra «Budbringeren») i rollen som slem veterinær. Filmens tempo var vellykket, handlingen og menneskene utviklet seg, jeg kjedet meg aldri. Til tross for dette ble historien altfor forutsigbar, jeg ble aldri overrasket, hjernecellene fikk ikke arbeide litt ekstra.

Joda, jeg vet at «Trigger» er en familiefilm, men i begrepet familiefilm mener jeg det bør gis rom for hele familien, ikke bare de minste. En god familiefilm makter å servere mening på flere plan, og jeg mener det er dette som er «Triggers» store svakhet. I mine øyne er dette en film som passer best for jenter (og gutter) mellom sju og fjorten, resten av familien sitter derimot igjen med å ha sett en “fin film” for så å ha glemt det hele dagen etter.

Men hvis du vil ta dine nærmeste med på en spennende film uten de altfor store forviklingene kan du trygt satse på «Trigger».