Va, vis et deviens

Basert på den afrikanske sultkatastrofen som blusset opp på 80-tallet. Israel bestemmer seg for å utgjøre en forskjell, og setter i gang en storstilt aksjon for å hente ut flere tusen jøder og føre dem tilbake til det hellige land, nemlig Israel og Jerusalem. En av disse er Schlomo, en liten gutt som må forlate moren sin for å rømme fra sultens forferdelighet på falske premisser, han er nemlig ingen jøde.

Denne filmen tar for seg en relativt tung politisk og religiøs bakgrunnshistorie, men det er ingen fare. Man får vite alt som trengs om bakgrunnen i en fyldig og fin introduksjon før selve filmen starter. Dette er en perfekt måte å gjøre det på, og man måtte egentlig ha med noe sånt. Selv om du skulle være totalt historieløs burde det ikke skape noen problemer på dette punktet, den svikter derimot på omfanget av alt den prøver å inkludere. Va, vis et deviens satser nemlig på å dekke hele spekteret. De vil vise oss den håpløse integreringspolitikken som ble gjennomført av Israel, de religiøse konfliktene mellom hvite og svarte jøder, historien om en ung gutts oppvekst i et helt nytt samfunn, en kjærlighetshistorie og ikke minst en rød tråd gjennom hele filmen om forholdet mellom den afrikanske gutten Schlomo og hans mor som måtte bli igjen i Afrika. Hvis dette høres litt overambisiøst ut, har jeg fremstilt det korrekt.

Den unge Schlomo får beskjed av moren om å gå, se og bli, og han får ikke lov til å vende tilbake før han har gjort dette. Dermed har vi grunnlaget for en livslang søken etter hva som egentlig forventes av han. Hva skal han gjøre alene i det nye landet, et såkalt paradis av melk og honning? Denne filmen vil helt sikkert gi mange litt mer forståelse for en situasjon vi kanskje ikke vet nok om. Spørsmålene om hvem som er «ekte» jøder, og hvorfor de i det hele tatt har blitt hentet til Jerusalem, er sentrale punkter. Det hersker liten tvil om at Va, vis et deviens delvis forteller en særdeles rørende og interessant historie, som vil lære oss om de store tingene her i verden: Håp, religion, politikk og ikke minst følelser. Med mindre du er en iskald jævel, vil du virkelig føle sympati og forståelse for den lille gutten som bare er en av mange små, uvesentlige brikker i et spill som er mye større enn han selv kan fatte eller har interesse av å vite.

Det er både lærerikt og interessant å følge utviklingen i dette potensielle mesterverket, men som sagt tidligere, den prøver litt for hardt. Mye av innholdet og underhistoriene får rett og slett ikke nok tid på skjermen, og når filmen likevel varer i godt over 2 timer, sier det seg selv at de har glefset over for mye. Synd er det, for dette har et enormt potensiale, og mye av innholdet holder et særdeles høyt nivå. Man blir aldri skikkelig sugd inn i historien, men det er absolutt verdt å få med seg likevel. Terningkast 4.